Hvorfor tillater Gud at barn lider?

Foto: Domenico Stinellis / AP / NTB

Av Spikeren. 

I den senere tid har vi kunnet lese et par artikler som stiller spørsmålet: "Hvorfor tillater Gud at barn lider?".

Først ute var Pave Frans, som ikke hadde noen forklaring på hvorfor Gud lar barn lide.

– Jeg har ingen forklaring på det. Jeg har min tro og forsøker å elske min far, Gud. Men hvorfor barn lider, det har jeg ingen svar på, svarte 85-åringen på spørsmål om hvorfor Gud lar barn ha det vondt.

Det paven imidlertid kunne svare på, var hva han oppfatter som de største farene i samfunnet. Frans sa at sladder og mobbing er blant de største farene, og fordømte aggressiviteten som finnes enkelte steder i samfunnet.

– Jeg tenker på skolene, på mobbing, sa paven.

Neste mann ut var den religiøse Sverre Avnskog, som mente at det er ganske symptomatisk at kristendommen mangler svar på svært viktige spørsmål som det moderne mennesket undres over.

"En kjærlig Gud som utelukkende ønsker det gode for sine skapninger, ville selvsagt aldri skape ondskap med den hensikten å skape lidelse for sine barn.

Altså burde ethvert troende menneske akseptere at Gud overhodet ikke kan ha skapt det onde. Han kan definitivt ikke ha skapt alt. Dette er egentlig veldig elementær logikk. Vi kan ikke trekke noen annen slutning enn at det gode og det onde er universelle krefter som eksisterte uavhengig av Guds skapelse.

Men de som spør hvorfor Gud ikke griper inn når barn lider, hvordan tenker de at dette skulle foregå, og hva ville konsekvensen bli for menneskeheten dersom Gud grep inn hver gang noen led og aldri lot noen ha det vondt?", skriver Avnskog, og her tror jeg han er inne på det rette.

For om man leser Jer 6,16, da får vi svar på nettopp disse tingene. Her står det nemlig klart og tydelig hva som er årsak til det ondes problem: Så sier Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv. Men de svarte: "Vi vil ikke gå der." 

Problemet er med andre ord at vi ikke vil gå på den gode veien som Gud viser oss gjennom sitt Ord. Vi velger heller å gå våre egne veier, til fordel for oss selv og vår egen velvære, selv om vi vet at både barn og voksne lider av det. Og dette gjelder like mye for meg selv som for alle andre.

For som det står i Jes 53,6: "Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham." (Jesus).

Derfor står det slik i Jes 1,18: "Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull."

For i Guds øyne er vi alle barn fra unnfangelse til død. Gud er vår Far og han ønsker at vi skal komme tilbake til ham, akkurat som vi leser i fortellingen om den bortkomne sønn i Luk 15,11-32.

Jeg når nok ikke ut til paven med disse mine ord, men jeg får i det minste dele dem med dere her på SC, og kanskje også Avnskog, om noen skulle tipse ham. 

I så fall vil jeg bare slå fast at kristendommen slett ikke mangler svar på svært viktige spørsmål som det moderne mennesket undres over. Leser du Bibelen med et åpent hjerte og ber Den Hellige Ånd om å vise deg vil du finne svar som overgår all forstand. "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7) For "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2 Tim 3,16-17)

Spikeren