Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.
Og det gjør han med sin dobbeltmoral via overskriften på Resett 24/4/22 med ordene: «Det er ganske sterke krefter som forsøker å skyve sannheten til side». For indirekte later han som han selv taler sannhet mht pandemi og vaksiner, om krigen i Ukraina og andre ting som skjer. Men en ting er hva han politisk helt ufarlig tør snakke om, ifm det «uendelige» Utøya-jubileet.. Viktigere er det å «lytte» til hva han velger ikke å omtale.. Eller, det som tåkelegges: så som islam-kaoset nylig under påskeuken i Sverige - som klart advarer også Norge om langt mer truende «krefter» - for å bruke hans eget, godt beskrivende ord. Faktisk, hans ord ifm Utøya er kun for å ta vekk oppmerksomhet fra de «kreftene» som virkelig truer landet, de islamske. For husk, under Gro Harlem Brundtland arbeidet Jonas Gahr Støre iherdig for det multikulturelle, dvs islamistene, som han selv beskrev som lett integrerbar: ja om det store, lykkelige og givende, det fargerike, fantastiske nye «Vi». Dette kan han ingenlunde fornekte, ei heller den lenge forklarte og advarte utviklingen i Sverige.
Men se, Jonas er blitt statsminister omsider.. Det skulle ikke ha vært mulig med hans "merittliste". Dog forklaringen er åpenbar: Ap kontrollerer riksmediene og NRK og derved makten og narrativet med sin minst 90% kontroll av «meningsmonopolet» - som dundrer på dag og natt år etter år - som var vi regelrett den siste sovjetstat. Derfor virker det heller patetisk og usigelig frekt når Jonas står frem og snakker om at «sterke krefter» forsøker å skyve sannheten til side.. For hvem andre enn akkurat han gjør det, for egen makts skyld. Han og Erna Solberg og andre falske profeter står for grov løgnaktighet, i likhet med den franske, arrogante Emmanuel Macron som vant Frankrikes presidentvalg. Noe som lett kan vise seg som Europas dødsdom som et fritt og egalitært kontinent.
Med krigen i Ukraina er det for eksempel relevant å spørre om Nato er fredsskapende, og om USAs president er riktig klok. Jeg mener «nei» til begge spørsmålene. Men jeg høres ikke som «profet» i eget fedreland. Fordi jeg er opp mot en mur av bedrevitende politikere som lever av sin overfladiske tilnærming - nemlig til hva som tjener Norge best. Og jeg er u-konform nok til å sette navnet på denne svulstige norske politikerklassen av «kjerringer» som tenker egen karriere heller enn folkets beste. Dette har et navn, nemlig innbilskhet og farlig egoisme som i flere tilfeller minner om Vidkun Quisling. Som etter krigen ble skutt for sitt nasjonale forræderi. Og dødsdommen ble tilrettelagt av ingen andre enn Ap under Einar Gerhardsen. Ap vil neppe tilsvarende dømme noen av sine egne til døden for lefling med de nye inntrengerne, da heller tror jeg «farvel til Norge» - at Ap lar oss alle bli muslimske.
I dette ytringsfrihetens land er en ting sikkert, våre statsfinansierte riksmedier vil aldri gi dette mitt innlegg førstesideplass - ei heller skjult langt bak. For dette mitt innlegg er verre enn å banne i kirken - den har de jo allerede tatt knekken på. For religion er jo foraktelig, da bortsett selvsagt fra islam, som stadig fremmes. Så forstå de «vantro» sekulære dem som kan, når islam tillates promotert som den kjære fredfulle religionen. Vel, jeg er ingen religionsekspert men, uten helt å kunne forklare logikken og motsetningene, tror jeg dessverre det er nettopp politikernes feighet som forklarer utforkjøringen. Trist dette, kjempenes tidligere land synes å ha blitt til kjerringenes land, de mange ukloke, fintfølende som tar seg selv høytidelig og ødelegger landet på oss andres bekostning. Nå skriver jeg hurtig og galt nettopp fordi jeg er i harnisk over at det går den veien høna tydeligvis sparker.
Så dersom ingen andre vil snakke upolitisk, la meg gjøre det på ny: Det var meg som pungterte Ap-løgnen om Eskil Pedersen og Utøya i BT 16/5/12. Nå til min gru og forskrekkelse «drar» Ap Utøya-kortet fremdeles. Om massakren og den uskyldige Peder Jensen, alias Fjordman, som fremdeles er persona non grata i landet her. Jeg kjenner ham, et konservativt skikkelig menneske utpekt av og uthengt som Aps beleilige "avlednings-bøye". Det til tross for at både Jensen og jeg, ja absolutt folk flest uansett politisk syn fra første stund av tok fullstendig avstand fra ABB og hans grusomheter.
Men for noen med dårlig samvittighet eller uvilje var det tydeligvis ikke nok: Ap måtte krampaktig distansere seg fra alle realitetene sågar ved bruk av skitne triks. De tåler fremdeles ikke å innrømme den hele og meget triste historien. Selv i rettssaken mot ABB måtte de fuske i faget ved å påvirke dommen til å basere seg på de feile psykologiske rettsutpekte ekspertene - som i ettertid har fått rett. Selv statsminister Jens Stoltenberg, via riksmedia, blandet seg uhørlig inn i selve rettsprosessen ved sine offentlige ord. Og dommeren, Elisabeth Arntzen, ble deretter, sikkert tilfeldig, forfremmet til høyesterettsdommer. Jeg sier ikke mer, men hele denne saken har aldeles ikke øket tenkende menneskers tiltro til det norske politiske og juridiske systemet. Trist å melde helt fra Chile hvor jeg nå bor. Men kanskje det hjelper på perspektivet å se tingene utenfra andedammen.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant fremdeles, i mitt 84 år.
Kommentarer
Legg inn en kommentar