Foto: Martin Sylvest/Ritzau Scanpix via AP.
Ja, mer en det, senest handler det om den tidligere justis- og forsvarsminister Grete Faremo som siden 2014 har suget på kjøttbeinet UNOPS, et lite kjent FN-kontor hvor hun har figurert som sjef. Det er typisk slik, FN knytter til seg brukte venstreside-politikere for å holde kjøreretningen rett frem. Og bemerk, Erna Solberg er også med i FN stallen, for hun har på mer enn en måte bevist seg akkurat som sorten. Overskriften 9/5/22 på Resett var: «Faremo-skandalen. Det er et mønster her» godt skrevet av Øystein Steiro Sr. På «document.no lød det slik: «Grete Faremo går av som FN-topp etter pinlig New York Times-avsløring». Men se, et rent Alibaba og de 40 røverne har nå alltid FN vært, helt fra 1946 med Trygve Lie (Ap) som den gang organisasjonens første generalsekretær, angivelig etter forslag fra Sovjet..
Folket er opp mot en ideologisk hardkokt mur av fortielser og benektelser.. Vi kan dessverre ikke vente hjelp fra de norske riksmediene - som er kjøpt og betalt - med sine venstrevridde redaktører i spissen. Men likevel kommer gjerne mye politisk sannhet frem til slutt; er det ikke bemerkelsesverdig hvilken makt som ligger bak sannheten? Det selv om Ap og Jonas Gahr Støre forsøker å slå den ned, gang på gang. Likevel greier knapt Jonas helt å skjule alle sine bemerkelsesverdige medløpere i stallen. Han begynte sin regjeringstid sist høst med å utnevne sin påståtte «ærligste» medspiller til stortingspresident, Eva Kristin Hansen; til nest etter Kongen i rang. En stor tabbe det, av rang..
For deretter ble Hansen tatt i fusk og måtte gå av i skam, nå politianmeldt. Deretter utnevnte Jonas en iraner av alle til norsk stortingspresident, som kvitterte ved straks å reise hjem på juleferie med sin iranske kone, angivelig på iransk pass. Så rokerte Jonas sin minister-kabal med å flytte den tydelige ukvalifiserte Marte Mjøs Persen fra Olje- og energiminister-posisjonen til Arbeids- og inkluderingsminister-taburetten, hvor hun så også kom skjevt ut fra hoppkanten. At utenriksministeren Anniken Huitfeldt også stadig tabber seg ut, har riksmediene det svært vanskelig for å skjule. Alt i alt en Ap bemerkelsesverdig forestilling, men knapt til forlystelse. At sjefen selv, Jonas, sender offensive krigsvåpen (sågar mot vårt lands etablerte eksport forbud..) til krig mot vår nabo, Russland i nord, det er utilgivelig arrogant og dumt.
Det forekommer meg at både Jonas og Erna er mer enn arrogante. De har det til felles med den arrogante, franske Emmanuel Macron at de beskytter de antinasjonale og gir sine land slik på båten. Kanskje det forklarer deres felles FN globalisme mer enn noe annet. Globalisme er blitt en farsott av en karrierevei, overhodet ikke en statsleder verdig - det å være anti eget land og folk. Den feige Macron hadde fortjent å tape det franske presidentvalget. Som et valgtriks besøkte han en islamist-bydel av Paris og mot bedre vitende lot som tilhørerne var franske arbeidere. Det tillot ham å snakke om et stigmatisert og splittet land og spille opp til tilhørerne. Men sannheten kommer frem.. Muslimene deklarerer allerede åpent at Frankrike er deres.. Det sier de sikkert også i Sverige; enn så lenge litt mer skjult.
Den som kanskje best har beskrevet norsk sannhet i etterkrigstiden er Ole Jørgen Anfindsen gjennom boken Selvmordsparadigmet, som utkom allerede 2010. Men typisk, både boken og forfatteren ble raskt slått til jorden. Dette vil jeg komme tilbake til som en stor og egen sak. For sannheten skal frem og dens apostler skal høres til slutt. Det gjelder også løgnaktige sider av den uvirkelige uhyggelige krigen i Ukraina.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar