I dag snakker jeg mest om politikere, dem som vil og gjør seg en yrkeskarriere av og til felles beste for land og folk. De kvalifiserer ikke dersom de ikke arbeider for fedrelandet - i ydmykhet og takknemlighet for å kunne fremme Norges interesser. At ikke alle politikere kvalifiserer synes demonstrert til overmål, dessverre. Vi kan ha forskjellige meninger rent politisk, men overhodet ikke direkte unasjonale sådanne, det er forrædersk og kvalifiserer kun til forakt. Norske statsborgere er beskyttet av borgerskapet, det forplikter og krever gjensidighet.
Når norske ministre tilsettes må de avlegge ed til landet, men de behøver ikke gjøre det i Guds navn. De fleste gjør det, i respekt for og av ren ydmykhet over at noen står over oss alle. Men Erna Solberg gjorde ikke det, allerede et uroende «unorsk» globalistisk tegn i tiden. Uten sammenligning forøvrig, biskopene vigsles til Guds tjeneste slik stillingen forplikter. Det gjør også en norsk ministerpost, til nasjonal trofasthet. Også Grunnloven forplikter, men den gjør mange av våre politikere vold på. Verst var Gro Harlem Brundtland som skamfullt tilsidesatte den for sin egen preferanse; nemlig oss gjennom EU fremmed underordnet og innvandret.
Men vi nær alle gjør oss en karriere.. Det betyr gjerne at vi forplikter oss til et arbeide, til et firma og til dens organisasjon, til bedriftens suksess gjennom samarbeid. Et forhold av gjensidig tillit og respekt blir normalt slik til, dersom partene er åpne og oppriktige. Men et arbeidsforhold er ikke en slave kontrakt, og begge parter har anledning til å avslutte forholdet. Konflikter kan oppstå, tilliten kan forsvinne og forholdet må raskest bringes til opphør. Det kan også være utenforstående omstendigheter og fristende tilbud som kan få en arbeidstager til å måtte takke for seg. Og selskapet å melde opphør pga manglende oppdrift.
Det er litt mer komplisert i politiker bransjen. La oss ta et leit karriere eksempel: Knut Arild Hareide midt under sin stilling som leder for KrF, et kristelig borgerlig parti, ville dreie kursen sosialistisk tvert om, av tydelige egoistiske og karrieremessige hensyn. Han burde enkelt trått til side, men skapte isteden for partiet varige ødeleggende motsetninger ved å misbruke sin makt og tillit. I en privat bedrift ville Hareide måttet gå på dagen; med rette. I stedet, etter å ha tapt en intern KrF avstemning - som kamelonen - aksepterte han skamløst en ministerpost i Erna Solbergs regjering; en ufattelig politisk umoralsk fleksibilitet, av Erna også uforståelig.. De virker faktisk troløse begge to.
I tidligere tider var karrierevalgene enklere, ikke desto mindre til besvær. For den gang som nå gjaldt det rett man på rett plass, kvinne også. Å ha de rette forutsetninger for å kunne lykkes er jo viktig - og det å trives i sitt ansikts sved er vesentlig. For ungdommer idag er karriere valget vanskeligere også fordi valgmulighetene er større og mer forvirrende. Selvrespekt er mye en funksjon av å ha kommet på rett plass i livet. Til en enkel god snekker i Chile som var tilfreds med seg selv, om enn lønnen var lav, sa jeg for å uttrykke min respekt, at i mitt neste liv (mio sekunda vida) ville jeg gjerne bli en snekker. Hva, sa han høylig forbauset, du har jo fått til og har jo så mye..
Vel, jeg forklarte, på slutten av hver dag ser du resultatet av ditt arbeide og kan ta glede og stolthet av det, en stor velsignelse i en jagende moderne verden. I store organisasjoner forsvinner lett perspektivet, produktet er ikke ditt; du er blitt en maur i en maur-tue. Mens du, om morgenen, kan starte på et skap eller et annet snekkerarbeid og gå hjem fra jobb tilfreds med å se ditt eget produkt. Det å trives i en jobb og vite at det var deg, på din plass, som gjorde jobben, samt det konkret å kunne se «resultatet» av din innsats er gull verdt, vis-vis dine kollegaer og ikke minst overfor din kone og dine barn.. Det kalles yrkes stolthet, sterkt undervurdert og viktig for livs kvaliteten.
Om snekkeren helt forsto meg vet jeg ikke. Uansett er livet et lotteri, hvor du er født, og etter hvem, og hva du egner deg til, samt oppvekst tilfeldigheter mht venner og bekjente, jeg kaller dette absolutt et lotteri. Men mye avhenger selvsagt av deg selv, selv om tilfeldigheter ofte forklarer den veien du velger - uten at du helt tenker på det før kanskje i etterkant. Da kan du bedre selv bedømme om du var heldig eller ei. Det kalles skjebne. Sagt på en en annen måte, en god fotball målmann er ikke god bare fordi han er sprek. Han må ha evnen til å lese spillet og å plassere seg intelligent i buret, der ballen kommer.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar