Den som tror, haster ikke.

Fra Øyvind Andersens bok "Ved Kilden". 

«Den som tror, haster ikke.» (Jes 28,16).

Å haste betyr etter grunntekstens ord egentlig å flykte i panikk. Det kunne best oversettes slik: Den som tror, flykter ikke i panikk.

Herren har lagt en grunnstein, en kostelig hjørnestein i Sion.

De som holdt til på denne grunnsteinen var trygge. De behøvde ikke å være redde for noen katastrofe. Intet ondt kom til å ramme dem, fordi de var på grunnsteinen. Derfor flyktet de ikke i panikk, om en katastrofe nærmet seg.

Dette er profeti om Jesus. Han er den hjørnestein som Gud har lagt i Sion!

Flere ganger blir det henvist til dette i Det nye testamente både av Jesus og av apostlene. Vi møter det blant annet i Rom 9, 33: «Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

Den som tror på Jesus, trenger altså ikke å flykte i panikk. Apostelen Paulus får dette frem ved å si at han ikke skal bli til skamme.

Gang på gang kommer dette ordet igjen på forskjellige måter og til dels med samme ordlyd. Det er som om Gud ikke nok kan forsikre oss som tror på Jesus, om at vi ikke trenger å bli redde.

Dette er godt å ta med seg, ikke minst i en tid som vår!

Mange kristne er redde for fremtiden og gruer for det som skal komme. Noen gruer også for hvordan det skal gå dem i dommen, fordi det lykkes så dårlig med deres kristenliv.

Du har ingen grunn til å frykte, du som tror på Jesus! Du har ingen grunn til panikk!

Du er i Herrens hender, og du er på en grunn som holder. Det er han som vet og kjenner alle ting – Gud selv – som forsikrer oss om at den som tror på ham, ikke blir til skamme!