Å være i Kristus

Av Øivind Andersen. 

«Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» 2 Kor 5, 17

Det er umulig å bli en kristen ut fra våre naturlige forutsetninger.

Den tro som mange har, at Gud skal hjelpe oss ved sin kraft til å bli slik som han vil ha oss, er helt igjennom falsk og stikk imot alt det som Guds ord sier om oss.

Det høres pent, når man sier: Vi kan ikke noe ved egen kraft, men gir Gud oss kraft, da skal det lykkes.

Men dette er i virkeligheten den farligste form for egenrettferdighet. Det var nettopp her fariseerne gled ut. De lærte at mennesket ikke kunne leve etter loven av seg selv, men bare ved Guds kraft. Men gav Gud dem kraft, da kunne de også leve som Gud ville.

Den som er av sannheten, opplever at det ikke er stoff i ham eller henne til å være en kristen. Det er deres store fortvilelse. Men nettopp denne erfaring er også deres redning.

Da blir de mottakelige for evangeliet. I det forkynner Gud oss at Jesus er blitt vår rettferdighet for Gud. I ham er vi nye skapninger. Det vi er i oss selv, har Gud forkastet. Han tok en stedfortreder, sin egen Sønn. I ham «forlikte Gud verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser.» [2 Kor 5, 19]

Fra det øyeblikk et menneske må oppgi seg selv og ta sin tilflukt til Jesus, fra det øyeblikk er det tilregnet Jesus. Gud har plassert dette mennesket i Kristus.

Da er det blitt en ny skapning! Alt er blitt nytt!