Hvem kjemper ambassadør Mona Juul for, sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt; for tiden i Sikkerhetsrådet opp mot Russlands klare vetorett? De later seg på lag med det terrorist-befestede området rundt Idlib i Syria, det eneste gjenværende stedet de syriske regjeringsstyrkene ikke kontrollerer, under Bashar al-Assad. Tyrkia avhjelper allerede Idlib-området med forsyninger for å holde de grusomme Syria-terroristene vekke fra egen grense og seg selv, altså; derfor sender de nød-leveranser dit.. Mona Juul, som jeg ikke har tillit til (etter hennes tidligere palestinerstøtte, hvor våre penger også gikk til terrorister), vil forlenge med nok et år det grenseløse «hjelpe»-hykleriet - med såkalt «grensekryssende bistand» som kan utnyttes til våpen-smugling til Idlib-terroristene.. Milliardene som Norge gir til terroristene i Syria og Palestina må ta en slutt, pengene går helt sikkert aller mest til alt annet enn humanitær hjelp. Slikt fører bare til utsettelse av den nødvendige freden som venter.
At Norge, som ikke-EU medlem, likevel stemmer med de dødbringende Syria-sanksjonene som USA står i spissen for, det nevner ikke ambassadør Juul med et eneste ord. Jeg hørte selv på talen fra den russiske representanten i Sikkerhetsrådet hvor han var klar i argumentasjonen for at denne Idlib «nødløsningen» for lengst skulle vært avsluttet og ikke trenger et ytterligere års forlengelse. Dette synes et uendelig spill som lille Norge overhodet ikke skal være del av. Det virker på meg som UD kjemper for et høyest mulig budsjett på skattebetalernes bekostning. Kanskje har det også noe å gjøre med Erna Solbergs lovnader til de islamistiske landene - for deres støtte til Norges søknad om en plass i Sikkerhetsrådet? Som bare betyr mer utgifter for Norge og ufortjente fjær i hatten til ambassadør Juul og andre. Forkastelig, snakk om spurver i tranedans og/eller et rent pliktløp for USA-haukene?
Er vi i Norge med på å finansiere pedofile i såkalte opprørskontrollerte områder i Syria? Les overskriften om dette på steigan.no 17/7/22 hvor det fremkommer at det er alt annet enn menneskerettigheter det gjelder. Det er psykoterapeuten J. Chr. Thorkildsen som beskriver oss den rå virkeligheten i Idlib av menneskehandel med enker og barn - med de høyeste prisene betalt av terroristene for små barn.. Som opplever et helvete på jord, nær ubeskrivelig. At amerikanerne kan samarbeide med slike Midtøsten-terrorister er skremmende; våre USA-allierte holder seg frem som bedre enn russerne, men det står ikke til troende, iallfall ikke i Syria. Thorkildsen deler med oss det den militære Syria-kjenneren amerikaneren Richard Black kan fortelle. Det er forøvrig forbausende lite norsk media oppmerksomhet om forholdende i Syria, selv om Aleppo og andre byer ble bombet flatt likt Dresden under den andre verdenskrigen. Jeg lurer på hvorfor.
UD synes å representere kollektiv galskap, et ideologisk rottereir for å anvende opplysninger fra en tidligere konservativ, nå død ambassadørvenn av meg. Norge har allerede bevilget 16,5 milliarder til Syria-krigen og ambassadør Juul vil nå bevilge ytterligere 1,5 milliarder kroner, for hva, for å fremme frihet, demokrati og likestilling? UDs total budsjett er astronomisk som var vi en stormakt, og mest til politikernes egen staffasje for innenriks nytte i bløff-bransjens politikerspill. Det å belaste oss skattebetalere med unødige stormannsgale utgifter er et kontinuerlig stygt bedrag. Hadde UDs budsjett vært halvert, hadde vi fremdeles bokset i en tyngre klasse en vår naturlige klasse, for å låne et uttrykk ofte brukt fra den glatte Barack Obama - som imidlertid ikke representere godhet. I etterpåklokskapens lys var han en unasjonal sjarlatan.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar