Verden svømmer over av dårlige nyheter, og Hans Rustad rapporterte 27/8/22 under overskriften «Kraftig fall på børsen i New York» der han tok for seg inflasjonen og implisitt mye mer, nemlig, den vestlige verden skjelver i sitt eget svake, demokratiske fundament. Og på document.no dagen etter fulgte Geir Furuseth opp med en lenge forsøkt tildekket realitet: «Grunnlovsbruddet og EU-avtalen Stortingsflertallet ikke vil vedstå seg». Derved melder uvilkårlig spørsmålet seg, representerer norske politikere ondskap eller dumskap? Hensyntas fremmede konstellasjoner som EU og FN mer enn oss folket? Vi økende mange kan se hensynsløsheten og løgnen i verden. Så hvorfor må det rike Norge absolutt nedtrekkes i det globalistiske farlige dragsuget? Norge har krefter, tradisjon og forutsetning for å være solidarisk med egen befolkning. Men folket er foruten en representativ egen og ærlig styrende statsmakt.
For mindre enn ett år siden lovet Jonas Gahr Støre, implisitt i bytte for valgstøtte til seg selv som landets neste statsminister, at nå skulle det bli de vanlige folks tur, implisitt at en «urettferdighet» var gjeldende og at han var mannen for vanlige folks interesser.. Han har i mellomtiden gjort seg til en løgner og folkebedrager ved samtidig å fortsette i Erna Solbergs fotspor, nemlig det tildekkede «Globalistpartiet» som de begge tilhører og som regjerer vår nasjonale utforkjøring. Hvem av de to var det for øvrig som sa at hvert land måtte ta ansvar for sin egen strømforsyning? Hvorfor har Norge et ansvar for EUs strømforsyning, og når tid ble folket informert om det? Hva dette eneggede skuespillerparet står for, er uforståelig - om de da ikke er blitt medlemmer av WEF (World Economic Forum) og en kapitalistisk verdenselite som pr definisjon er oss unasjonal med sin kjøreplan som påståelig skal gjøre oss alle fattige, men lykkelige? Høres det troverdig ut?
Er alle de «kriser» vi opplever, «fabrikert» for å skremme oss til gradvis diktatorisk lydighet under en utopisk ny verdensorden som Biden-regimet rydder oss vei for? Vi kan jo begynne med pandemi-krisen med eller uten Kina på lag, klimakrisen, strømkrisen, det grønne skiftet, immigrasjonskrisen, inflasjonskrisen, rentekrisen, finanskrisen - og det med våre riksmedier som megafoner for verdens falskhet og virkelighetens tildekning. Hver dag mates vi med denne kvernende håpløsheten som intet har med sann journalistisk rapportering å gjøre. For propagandaen er å late som om alt er bra og under kontroll når det motsatte er tilfelle; politikernes og venstresidens strategi er for at vi som frosken behagelig skal sovne hen til vår demokratiske, borgerlige tilintetgjørelse. For se, selv Høyre-lederen Erna Solberg er med på denne sosialistiske utforkjøringen for å gjøre sine hoser grønne, ikke hjemme men utenlands.
Men folkelige protester begynner å vise seg. Både Tyskland og Frankrike og senest Italia viser tegn til opprør. Dog i Norge synes vi som Oliver Gulliver nå bundet og bastet i ubehjelpelighet? «Klimapolitikken truer verden med kaos» var tittelen til Christian Skaugs innlegg 28/9/22 bak betalingsmur på document.no. Det proklamerer den danske miljøtenkeren Bjørn Lomberg som frykter opprør og politisk kaos. Men de vestlige demokratienes ledere er redde, mest for sin egen makt, og de gnisser tenner heller enn å innrømme kursen mot diktatur. For kun en diktator kan stramme inn tømmene og få dette galskapsrittet under kontroll. For bare med fornektelse kan aldri rittet kontrolleres. Nei, dette blir nok også til politikernes egen undergang når de brutale diktatorene har myket oss alle opp til underkastelse og dødsdisiplin. Liberalist globalistene vil ellers aldri gi seg. De norske synes bundet til masten på et synkende EU-skip.
Så mitt svar til spørsmålet i overskriften i dag er at et Guds-under eller en Guds inngripen må til for å skape et skikkelig tidsskille - og slik gi oss grunn til å se håpefullt fremover igjen. Inntil da er det Loke og mørkheten som regjerer, og det gjennom sistnevntes leiesoldater typifisert med globalist-tvillingene Jonas og Erna; begge to omgitt av opportunistiske medløpere av den unasjonale sorten. Slik Skaug refererte dansken Bjørn Lomberg, dette må ta slutt: «Politikken for nullutslipp vil bli verdenshistoriens dyreste, og kostnadene er i ferd med å bli uutholdelige».
Men se, makt-poker-elitene høyner likevel innsatsen i klimapolitikken, som i en slags farlig transe. ''Bid them high and sleep in the street" - med de ordene pleide min tidligere og forlengs avdøde amerikanske og gode svigerfar å advare meg. Og den advarselen videre befordres herved gratis. Og jeg legger til, politikerne skal ingenlunde spille poker med oss og med folkets beste interesser, det har de intet mandat til. De skal beskytte oss, det gjorde aldeles ikke Gro Harlem Brundtland i sitt overmot. Evig skam på henne.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar