Øystein Steiro Sr. skriver på Resett fremdeles - om enn Resett som nettsted nå har tapt posisjon i konkurransen med Document. Steiro er god, god nok til å bære Resett nær alene. Senest var han glitrende, opplysende og argumenterende under den mer fullstendige tittelen: «Strømranet: Støre prioriterer EU fremfor Norge. Vedum er kjøpt for 30 sølvpenger». Dette avstedkom et lengre, bedre norsk kommentarfelt enn på lenge, hvilket indikerer at temaet virkelig har klangbunn i den tenkende delen av det norske folket. Gledelig, om enn også Norge bærer preg av internasjonale forhold pga Ukrainakrigen, samt det imperialistiske USA´s sterkt svekkede internasjonale rolle; under det liberalistiske sosialistpregede Biden-regimet.
Mitt dagens imperativ er Steiro-kronikken og det triste norske perspektivet - som jeg mener fortjener full og stor leser-oppmerksomhet - utover det kortfattede jeg greier av med. For Steiro begynte og satte slik straks konteksten: «Jeg husker Jonas Gahr Støre fra EØS-forhandlingene da han var koffertbærer for Gro. Fra da grasrota i periferien sto mot sentrumselitene og sunt bondevett og hadde sagt «Nei til EU» to ganger, først i 1972 og deretter i 1994». Altså, det var utkant-Norge opp mot Oslo-makten, som dessverre ubehagelig fremdeles dominerer, bare nå ennå sterkere fordi våre nye nordmenn, konsentrert rundt Oslo, ser sine interesser langsiktig best ivaretatt gjennom et fortsatt tamt og globalistisk EU..
Steiro bærer vitnesbyrd om at politisk ledelse og Gro-regjeringen underrapporterte EU-ulemper og kostnader, og at norske interesser ble brutalt feid under teppet. Alt mens ekspert-notatene ble «frisert» slik at EØS-avtalen skulle kunne fremstå så attraktiv og uproblematisk som mulig. Mine ord: makten utmanøvrerte folket og, mest utspekulert, ved å få Stortinget til å godta avtalen med simpelt flertall heller enn som en ny folkeavstemning - for noe som mange mener var grunnlovsstridig.. Sikkert fordi makten ikke ville risikere at folket stemte Nei nok en gang. Dette var ingen såkalt «tilnærmet handelsavtale» slik folket ble fortalt og lurt. I realiteten var det ikke mindre enn et bevisst folkebedrag med Ap- og Høyre-elitene på lag. Og i parentes bemerket, dette folkebedraget fortsetter bare globalistisk videre.
Som Steiro medgir: «Vi undervurderte grovt konsekvensene av det dynamiske elementet i avtalen, at vi ikke bare måtte akseptere et eksisterende indre markeds regelverk, men alt nytt regelverk EU-kommisjonen og EU-parlamentet måtte finne på å utvikle». Med et dominerende tysk lederskap... Min påstand, Norge som del av Tysklands utvidete lebensraum. Noe UK med sitt Brexit plent sa nei til. Måten for oss og mye enklere (fordi vi ikke som UK er et fullt EU-medlem) er å avslutte denne udemokratiske galskapen ved at Norge sier opp EØS-avtalen og/eller forlanger langt bedre betingelser. Får vi ikke det, er vi likevel medlemmer av verdens handelsorganisasjon (WTO) og lider ingen nød: Tvert imot, denne gang kan vi forhandle fra styrke.. For EU trenger oss mer enn noensinne. Det at vi betaler en høy medlemskontingent for noe som koster oss mer enn det smaker, det vitner om politisk dumskap. Men kanskje ikke for de globalistiske karrierepolitikerne, dog for resten av oss det norske folket.
Steiro igjen: «At EØS-avtalen, og det å gi blanco-fullmakt til alt fremtidig EU-regelverk, ikke var så lurt, vet vi nå med 13,000 EU-direktiver og EU-rettsakter etterpå. Vi har mistet kontrollen med store deler av rettsutviklingen i landet og har overlatt viktige politikkområder til et (udemokratisk) EU, blant annet når det gjelder omsettingen av vår egen vannkraft. Det er det vi nå betaler kostnadene for gjennom ACER-avtalen og tidvis med Europas høyeste strømpriser.» At vår industri og våre norske husstander i et koldt klima med ønskelig norsk og spredt bosetting i et langstrakt land (noe billig strøm tillater) skal konkurrere med beviselige relative ulemper, det, Jonas, er bare totalt urimelig og urettferdig for folk flest, de du forlovet deg til ved det siste valget - som gjorde deg til statsminister. EU-avtalen fremforhandlet under Gro var så ensidig dårlig at da EU tilbød UK tilsvarende betingelser, var svaret, Nei takk. Så når Støre skylder på «EU avtaleforpliktelser» faller det på stengrunn. Som Steiro sa det, man kan lure på om noen på norsk side fikk en brun konvolutt under forhandlingsbordet. Det er også påfallende hvordan både Jonas og Erna Solberg sverger til både EU og FN, begge globalistiske konstellasjoner. De har begge hatt oljerikdommen til å smøre motstandere og venner med, og jeg sier ikke med kontanter.. Men med Vedum og Sp fikk vi tidenes dyreste landbruksoppgjør, og utenrikspolitisk forsvinner milliardene som erter av en sekk; at Norge «kjøpte» seg plass i FNs Sikkerhetsråd gjennom 40 eller flere islamiststater, det taler et tydelig UD sprog, også mht Palestina- og Syria-terrorister.
Støre: «Vi må forberede oss på en tøff vinter. Vi må være ærlige og snakke sant om det som kommer. Strømprisene vil bli høyere enn vi har vært vant med. Dette er en europeisk energi-krise, som omfatter oss alle». Men koffertbærer Jonas snakker ikke sant, han gir Norge på båten, presis som Erna. Så fortvil og konkluder - over et norsk farse demokrati.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar