Ingen kraftfullt lenger fordi de «folkevalgte» ikke lenger er reelt folkevalgte, nei, de er parti-konforme og nettopp derfor plassert slik på ferdigtrykte valglister (av partier som er enerådende og som mest gjennom Ap gradvis har gjort seg selv generøst statsfinansierte, et bevisst politisk fordels-system uten like). En butikk, en nær garantert karriere uten ansvar og risiko. Slik har elitepolitikerne gjort systemet og partiene regjerende, og Stortinget er aldeles ikke lenger folket lojale, tvert imot. Dette ble konklusjonen i det vektige debattfeltet etter kronikken «Måling: Ny bunnrekord for Støre og Ap hos VG» som publisert på document.no 13/9/22. Hvor det indirekte godt kom frem at vårt folkedemokrati har sakte men sikkert fordunstet; overhodet ikke velfungerende lenger. Og Grunnloven er tillempet og møllspist av maktsyke politikere og andre av de av Ap utplasserte godt betalte og Ap underdanige. Statsselskapene er nær rene Ap-apparater, gjett hva dette betyr. Maktmisbruken ble enklest illustrert ved Gro Harlem Brundtland på tvers av folkets ønsker mht EU-tilknytningen og med multikulturen. Men bevisst, hver eneste dag verst, riksmediene, også de generøst statsfinansierte for en grunn; de taler generelt elitepolitikernes interesser samt tildekker deres feiltrinn samt eventuelle, internasjonale «forstyrrelser». Slik blir folket bevisst regelrett utmanøvrert som den reneste Sovjet-stat. De demokratiske «rollene» er i virkeligheten omstøtt; fra våre politikerne å angivelige være folkets tjenere, til å bli våre herskere. Alt annet er politisk skuespill, de fleste lyver og tildekker noe rent grassat. Ærlighet? Glem det.
Våre siste to påfølgende statsministre er begge globalister og snakker EUs og FNs og hele verdens anliggender, som om lille oppblåste Norge kan gjøre forskjell - og ofte det på tvers av befolkningens interesser. Senest tydelig demonstrert ved de alvorlige oss fattiggjørende konsekvensene av en totalt forfeilet nasjonal energipolitikk, en unødvendig strømkrise i et koldt og langstrakt land; velsignet med vannkraft fra naturens side. Og det fører meg til hvorfor Erna Solberg er blitt en skjult sosialist: Fordi slik «systemet» og pengene nå fungerer, er det knapt lenger mulig å gjøre seg et ærlig, normalt levebrød ved å stå dette mektige systemet opp imot. Er dette demokrati? Nei, og hva skal vi si om Erna som har kapitulert og tilpasset seg innen sosialistenes dikterende en-verden tjeneste? Og som ikke omtaler skrekkregimet til Joe Biden og den vestlige sivilisasjonen kurs og fortapelse, inkludert islamisme og alt annet relevant, politikerne «forstyrrende». Under tysk okkupasjon snakket vi om forkledde forrædere, og vi ventet på frigjøringsdagen for å kunne straffe slike, hvilket også ble gjort. Men av Ap utrivelig, politisk preget, tildekkende det også. Omtalt blant annet i boken Makt Myter Media som Ap derfor motarbeidet i 2013.
Statssystemet er organisert til «ingen forandring» og derfor, se Jonas Gahr Støre etterfølger Erna til nær sømløs, ingen merkbar forandring. Og se, det er knapt mulig for et nytt parti å kunne gjøre seg gjeldende, stoppet med sperregrense allerede fra startgropen av. Nye partier og dets hovedpersoner blir først forsøkt uthengt og hetset via riksmediene, førstelinjen i forsvaret av det bestående udemokratiske. Deretter om mulig utestengt fra offentlig oppmerksomhet. Og fedrelandsvenner, gjerne omtalt foraktelig som nasjonalister - og ennå verre dersom de er kristne - slike er nå blitt mer foraktelige enn importerte islamister, i et 1000-årig stolt, kristent land blitt. Hva slags totalitært styresett er ikke dette, misbrukt av maktmennesker og fanatikere. Og kirkelederne er også sitt kall sviktende, de har lenge regjert over tomme kirkerom og gjort seg til politikere de også, for å fremme seg selv. Men det å stå opp mot den jordiske makten i kongedømmet, det erindres knapt. Poenget er, alt er rigget mot forandring, alt skal kunne fortsette uten forstyrrelse. Partiene får støtte på basis av antall velgere hvilket 1) favoriserer de største partiene og 2) gjør det nær umulig med knoppskyting. Dette systemet må forandres til et fast samme rimelig beløp til alle partier, som tillater vekst også for nykommere. Egentlig er statssubsidiering en ren uting mht politikk, det er velgerne som selv skal støtte de personer og de partier de ønsker. Dvs gjennom egen iherdighet. Å støtte noen med statens, «våre penger», er og blir galt og fører galt av sted noe Norge demonstrerer nå til fulle.
Dette har også med ytringsfrihet å gjøre, den knebles av statsmakten som forutsetningsvis skal være rimelig nøytral. Men i tillegg, dagens regjering viker både tannløs, hjelpeløs og paralysert i sin makt-streben. Dog hvordan kan det bli annerledes når Energi- og Oljedepartementet ved Jonas tiltrede i fjor høst fikk Marte Mjøs Persen fra Bergen som sin minister. Hun var og er helt hjelpeløs uten annet enn Ap-floskler. Stakkars, hun visste knapt forskjellen på foran og bak på seg selv en gang. Hva slags håpløs rekruttering til en av de viktigste regjeringspostene, Jonas? Eller er det meningen at ministre ingenting skal si eller mene annet enn å etterplapre enten fra deg eller betalte rådgivere, intet annet? Alt klarert på kammerset? Da er det ikke rart at regjeringen står frem som et skrekkeksempel på inkompetanse, og verst mht strømkrisen, elektrifiseringen av sokkelen og mye annet.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar