«Da han slo boken opp, fant han det sted hvor der var skrevet: Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte seg, og alle som var i synagogen, hadde sine øyne festet på ham.» Luk 4, 17–20
Da Jesus leste fra profeten Esaias denne sabbaten, ble det plutselig spenning i synagogen. Jesus avbryter midt i en setning, lukker boken, gir den til synagogetjeneren og setter seg for å tale.
Hos profeten står det at han skal forkynne et velbehagelig år fra Herren og «en hevnens dag fra vår Gud». [Jes 61, 2] Dette siste tar ikke Jesus med. Det kan de som var i synagogen naturligvis ikke forstå.
Men Jesus vet hvorfor han avbryter der. Han sier at dette profetens ord er oppfylt i og med at han er til stede og leser dette:
«I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører!»
Denne tale blir som en programtale for Jesus. Han er ikke kommet for å dømme verden. [Joh 3, 17] Det skal han gjøre når han kommer igjen. Men nå er han kommet for å forkynne et velbehagelig år. Det var jubelåret, det år da all gjeld skulle strykes, all pantsatt eiendom leveres tilbake, det år da alle som hadde dødsdom på seg og oppholdt seg i fristedene skulle være fri dommen. Jubelåret er en anskuelsesundervisning om den frelse som skulle komme ved Messias.
Nå er den kommet, og er i Jesus selv. Han er Herrens salvede. Han forkynner det glade budskap for fattige, for dem som ikke har noen ting å møte Gud med. Han er kommet for å åpne våre øyne, så vi skal få se de underfulle ting i Guds lov. [Salme 119, 18] Han er kommet med frihet for alle syndetreller og lovtreller.
Den som har Jesus, har hele frelsen og oppfyllelsen av alle Guds løfter.
Alt dette eier du i din frelser, du som tror på Jesus.
Kommentarer
Legg inn en kommentar