Det var patetisk med Jonas Gahr Støre på Politisk kvarter i NRK forleden, da han forsvarte de nedslående meningsmålingene for Ap.. Mannen forstår ikke eller vil ikke forstå at veien til vår og Norges frihet ikke er hans angivelige sosialistiske ideologi - eller - at Trond Giske overhodet ikke har noe med saken å gjøre. Nei, problemet er hans eget, men innerst inne aner han kanskje realitetene; bare, at etter hans lange liv i politikkens løgnverden, evner eller tør han ikke lenger innrømme sannheten; at han har kjørt seg fast.
Unødvendig valgte han norsk politikk som sin levevei, og det begynte skjebnesvangert med å følge i skjørtekantene til den aller verste politiske folkeforræderen Norge noensinne har hatt, Gro Harlem Brundtland, opportunisten og løgneren fremfor noen. Hun som ga oss innvandring, multikultur og EU med alle de forkastelige konsekvensene. Selv oppnådde hun en skattefri tilværelse i Sveits på grensen til Frankrike, intet dårlig utkomme for en sosialist og fattigdoms-bekjemper. Liv og lære er to forskjellige ting..
La oss forsøke å glemme Gro, dessverre kun eldre mennesker husker henne. Men Jonas har ennå ikke trukket seg og er derfor vanskeligere å glemme. Og Ap, med sitt løgnvelde, tar det ennå en tid å bli kvitt. Dog i mellomtiden har vi erfart at partiet ikke lenger er noe sant arbeiderparti, men er de halvstuderte snobbenes parti. Og, inntil vi får «bestemmende» folkeavstemninger, kan demokratiet ikke reddes for «folk flest», ren utopi. Dessuten må mediene av staten nå av-finansieres og aviser være «omsettelige» kun basert på sitt reelt salgbare, troverdige innhold.
Globalismen er djevelsk i sin retning, den ligner på kommunismen som daterer seg til Lenins tid. Globalistene jobber for alt annet enn oss «folk flest» og har beklageligvis akkurat det til felles med totalerialismen. Det sist erfarte, sosialistiske kuppet var i Venezuela for få år siden og se, etter kort tid, et mer ille stelt land finnes ikke på jorden, selv ikke Nord Korea kan konkurrere. De som ikke tror meg kan reise begge steder og bevise meg forfeilet. Problemet er at «fanatikere» aldri gir seg, de evner ikke å gå i seg selv. Og derfor er det at demokratiet synes å sloss helt forgjeves, dvs uten et internt bevæbnet, håndfast, reelt ordenspoliti og Norge uten et respektabelt forsvar.
For tiden synes kampen om den politiske definisjonsmakten den mest tellende, det samt propagandakrigen og sanksjonene mot Russland. Den siste kampen er drevet fra USA av Biden-regimet. Men det vil ikke venstresiden innrømme. Enkelt, derfor rapporteres det ikke i Norge. Personlig forstår jeg Russlands argumenter som de vektigste. Men de norske riksmediene overdøver bevisst pragmatikere som meg. Fordi de er på Biden-regimets samme venstrevridde side som ønsker ødeleggelse av den frie verden, det ved å skape kaos, for derigjennom å fremtvinge deres totalitære verden, et annet navn for kommunisme.
For de samfunnsopptatte refererer jeg til det lange debattfeltet på document.no 11/11/22 etter innlegget til Geir Furuseth med tittelen: «Nedslått Støre tar meningsmålingene personlig». Siden jeg selv aldri deltar i debattfelt benytter jeg anledningen til å si meg enig i det meste der. Men Furuseth hadde samme dag en annen beskrivende overskrift: «Støre støtter AUF-lederens kritikk av Giske - en gedigen ansvarsfraskrivelse». Det debattfeltet tok jeg meg ikke tid til å lese. Men AUF-lederen, den nye, er sikkert like sleip som alle de tidligere AUF-lederne, og er allerede klart makt strebende, jeg nevner ikke sleipingens navn.. Men en ting er rimelig sikkert, dersom Jonas leser halvparten av disse debatt-kommentarene tror jeg han trekker seg - om han er aldri så lite anstendig. Han kan ikke reddes.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar