"Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet."
1 Tim 2, 1-2
Disse formaningene gjelder de kristnes samvær i gudstjeneste og på møter. Det er bønner Gud vil vi skal bære frem for ham i menighetsforsamlingene.
Gud har ikke bare overlatt det til oss å avgjøre hva vi skal be om. Visstnok får vi komme frem for ham med alle våre behov, og han har slett ingen grense satt for hva vi kan be ham om. Men allikevel har Gud lagt oss bestemte ting på hjertet som han vil at vi skal be om.
Vi må ikke se på disse formaningene som en plikt, men som en rett. Gud har lagt det på oss å be for alle mennesker, særlig for dem som har myndighet fra Gud i samfunnet, for at han skal få virkeliggjøre sine tanker og planer til frelse blant oss. Vi skal få leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og sømmelighet. Det betyr at Gud vil vi skal få leve i fullt samsvar med hans frelsesplaner.
Sømmelighet står i Guds ord alltid som uttrykk for at Gud får virkeliggjøre sin evige rådslutning til frelse for mennesker.
Begrunnelsen som Gud selv gir for disse bønnene, er at han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse.
Det er ikke selvsagt at livet går sin vante gang. Det er heller ikke selvsagt at Guds rike går frem, og det er langt fra selvsagt at Guds vilje skjer i samfunnslivet.
Derfor har Gud lagt det på oss som kristne å be om disse ting. Han bruker også flere uttrykk: bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser.
Da gjelder det for oss å følge disse formaningene. Vi skal vite at han som ber oss om å be, han gjør det fordi han vil høre vår bønn og gi oss det vi ber om!
La oss da huske dette og gjøre etter det i våre kristne forsamlinger!
Kommentarer
Legg inn en kommentar