«En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger, og prise eders Far i himmelen.» Matt 5, 15–16
Det ville ikke være noen fornuft i å tenne et lys for å sette et hulmål over det. Like lite fornuftig ville det være om ikke vårt lys som kristne skulle skinne for menneskene.
De fleste oppfatter dette som en oppfordring til oss om å plassere vårt lys riktig.
Men her er det ikke tale om noe vi skal gjøre. Det er Gud som plasserer lyset slik at menneskene ser det. Det ser vi av at Jesus bruker dette bildet ved flere anledninger der det alltid er tale om hva Guds ord utretter. Han bruker det blant annet i forbindelse med lignelsen om Guds ord, og om disiplene som han sender ut.
Har Gud gitt en kristen lys i sitt ord, sørger han for å plassere denne kristne så lyset kommer til å skinne der hvor Gud vil. Det betyr på ingen måte at han plasserer oss i menneskelig sett fremtredende og høye stillinger i samfunnet. Vanligvis blir en kristens innflytelse mindre, jo høyere han kommer i samfunnet. I de høye stillingene må en kristen ta så mange hensyn til mennesker at det ofte lammer ham fullstendig i hans betydning som en kristen.
Det som når lengst til hjelp, frelse og velsignelse for mennesket, kommer fra kristne i det alminnelige daglige liv. En kristen i en fabrikk, på et kontor, i et klasserom, på en gård, og ikke minst i et hjem, sprer ofte lys fra Jesus; et lys som får en rekkevidde ingen kunne tenke var mulig.
Det som det blir spørsmål om fra vår side som kristne, er for det første å ta imot lyset. Vi må åpne oss for det og være villige til å bære omkostningene med å motta lys fra Herren i Guds ord.
For det annet gjelder det så at vi lar dette lys skinne! Det kommer til å koste noe, og vi møter motstand for Jesu skyld.
Men er vi tro mot det lys vi har fått, blir vi det som Jesus har kalt oss til å være her i verden: Salt og lys!
Kommentarer
Legg inn en kommentar