Vi er av dem som tror til sjelens frelse

Av Øivind Andersen. 

"Den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham. Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse." Heb 10, 38-39

Den rettferdige, ved tro skal han leve - dette uttrykk kan også oversettes slik:

Den som er rettferdig ved tro, han kommer til å leve.

Rent praktisk blir det ikke stor forskjell om man sier det ene eller det andre. I alle tilfelle vet vi at bare den som tror, er rettferdig, og kan leve ved sin tro. Og enten vi oversetter det på den ene eller andre måten, ligger betoningen i grunnteksten på ordene: Han kommer til å leve.

Den som tror, kommer ikke til å dø. Han har det evige liv, fordi han er rettferdiggjort fra sine synder, og ikke engang den legemlige død kan ta dette livet fra ham.

Hvor sterk vekt Guds ord legger på dette, ser vi ikke minst av at det står fire ganger ordlydende likt i Bibelen. Rom 1, 17; Gal 3, 11 [og her i Heb 10, 38]. Jevnfør Hab 2, 4

Gud vil vi skal regne med det evige liv som en virkelighet for oss, vi som tror på Jesus som vår frelser.

Det er ikke noe uvisst, noe usikkert, noe muligens at vi når målet. Det er en urokkelig visshet, like sikker som Gud er sanndru! Om vi skal tale på menneskelig vis, setter Gud pris på at vi regner med dette. Vi gjør ham glede, og vi er i fullt samsvar med hans evige rådslutning til frelse.

Men den som unndrar seg Guds nåde, går fortapt. Han er utenom Guds rådslutning. Det er betydningen av ordet: Da har min sjel ikke lyst til ham. Men merk nøye! Han er ikke utenfor Guds råd til frelse fordi han ikke er utvalgt, men fordi han har trukket seg unna Guds utvelgende nåde ved å unndra seg istedenfor å tro.

Hva gjør du? Unndrar du deg til fortapelse? Eller tror du til sjelens frelse? Vil du gjøre Guds vilje, må du ta imot og takke for frelsen, og stole helt og fullt på ham som gav løftet!