«Til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, I som ved Guds makt holdes oppe ved troen.» 1 Pet 1, 4–5
Den største nød for en kristen er at det har vært så mye synd og svikt i hans liv etter at han ble en kristen. Gang på gang spør en seg selv: Kommer jeg til å nå målet slik som jeg er? Tvil og mismot vil lett snike seg inn, og det kan snart ta kraften ut av vårt kristenliv; ja, bli farlig for vårt gudsforhold.
Derfor er det meget nødvendig å gi akt på det botemiddel som Guds ord gir oss imot dette.
Det er særlig to kjensgjerninger som Guds ord holder frem for oss her. For det første blir det gjort klart at den arv vi har fått ved troen på Jesus, og som ligger ferdig for oss i det fullkomne Guds rike, den er ikke påvirket av vår synd, våre nederlag eller hva som ellers måtte ha mislykkes i vårt kristenliv. Den er uforgjengelig – den kan ikke forgå. Den er uvisnelig – den kan ikke tape sin skjønnhet eller sitt verd. Men midt imellom disse to ting står at den også er usmittet – den er ikke tilsølt eller utskjemt av vår synd. Gud har ordnet det slik at vi ikke kan ødelegge eller skjemme ut arven vår. Vi kan miste den, hvis vi kommer bort fra Jesus. Men like sikkert som vi blir bevart hos Jesus, like sikkert er arven der, hel og fullkommen i all sin skjønnhet og herlighet.
For det annet sier Guds ord at vi skal ikke bevare oss selv. Vi blir holdt oppe ved Guds makt ved troen på Jesus. Gud har selv påtatt seg å føre sine troende frelst gjennom denne verden til de når målet i hans fullkomne rike. Fra vår side er det ikke spørsmål om noe annet enn at vi setter vår lit helt og fullt til Jesus Kristus, vår Frelser.
Regner vi med disse to kjensgjerningene, kommer det til å gi oss styrke og frimodighet i vårt daglige kristenliv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar