Dette mektige ord talte Herren til den unge profet som var engstelig over det svære kall som var pålagt ham og de sterke krefter var hans svorne fiender. Kamp mot fyrstedømmer, ja endog presteskapet hadde han imot seg, og blant folket fikk han ingen støtte. Men Herren hadde utrakt sin hånd og rørt ved hans lepper og sagt. Se jeg legger mine ord i din munn.
Kallet var beseglet i fra oven til å møte sin tids vanskeligheter i sannheten fra Gud, hans hjerte skulle være befestet i Guds tanker. Han møtte fiendens anslag og han sto. For Gud hadde gjort ham til en jernpillar og Herren innfridde sitt løfte og reddet ham.
Vi som lever idag og tror på Herren vi kan heller ikke unngå at vi merker, at vi lever i en ond verden og fiendskapet reiser seg imot Herrens alter, sterke krefter i oss og omkring oss bringer livskampen inn over oss og der kanskje kan bli en troskamp for oss. Da erindrer vi hva Jesus ba om, da han oppløftet sine øyne mot himmelen og sa: Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem i fra det onde.
Ja, vi er forvisset om at faderøyet følger sine barn og glemmer ikke dets skrik og i alle omvekslinger i fra strålende lykke til mismot og savn er han uomskiftelig og vi kjenner at vi føres frem på nådens kongevei, og vi utbryter som David: Din trofasthet når inntil skyene.
Ti hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
Kommentarer
Legg inn en kommentar