Frimodig tillit

Av Magne C. Krohn

Rom 8,24-28
«På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet,» v 26.

Hender det at du sliter med spørsmålet om du ber rett? Jeg gjør det ofte. Og her har dagens ord mange ganger kommet meg til hjelp: Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. Når jeg ikke lenger øyner noen utvei, da bærer Åndens sukk min ufullkomne bønn fram for Gud. Med all min hjelpeløshet legges jeg i Guds trygge og sterke hånd, han som vet hva jeg trenger, allerede før jeg har bedt ham om noe som helst. Bønn er ikke først at det gis oss en mulighet til å presentere vår mer eller mindre viktige ønskeliste, men bønn er tillit til Gud.

Her ligger troen og bønnen på samme linje. Tro er frimodig tillit. Bønn er det også. Johannes uttrykker denne sak så fint: Denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje, 1 Joh 5,14. Men er bønn det samme som tillit, da er det ikke så farlig om jeg våger meg fram med mine skrøpelige og til dels mangelfulle bønner. Bønn henger alltid sammen med trygg tillit til Gud. Jeg forlater ikke virkeligheten, men overlater den til ham som vet hva jeg behøver og gleder seg over at jeg kommer. Ånden kommer oss til hjelp, legger våre mangelfulle bønner i Guds hånd og sier: Nå har du tatt hånd om dem. Skulle ikke han vite hva som er best å gjøre med dem?