 |
| Forsvarskommisjonens leder Knut Storberget. |
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.
Norge har hatt midlene klare til å kunne beskytte og til å forsvare seg selv, mer enn knapt noen annen nasjon i Europa de siste 25 årene. Men det skorter alvorlig på evnen og viljen, Hr Statsminister. Dette fremkom med all tydelighet fra kronikken til Øystein Steiro Sr. på document.no under overskriften «Forsvarskommisjonen advarer. Støre vil heller bruke pengene i Ukraina» datert 3/5/23. Dette er alarmerende nyheter og føyer seg kjedelig inn i all den uforstand som denne regjeringen dessverre representerer. Det synes med vår statsminister, litt som med Joe Biden, alt han tar i går i knas, når han ikke vet å snakke sannferdig, men stadig lyver. Tilliten forsvinner, det ser vi fra meningsmålingene, både her og i USA.
Hvordan ivareta vår innenlandsindustri og generere arbeidsplasser, er vår neste alvorlige utfordring, vanskeliggjort av en hull-i-hodet 2018 ACER-avtale som Jonas Gahr Støre støttet sammen med den «utførende» og overfladiske Erna Solberg; som av-industrialiserer vårt land som følge. «Oppsigelsen» av vår komparative fordel av den rimelige strømmen (arvesølvet) var det helt motsatte av å ivareta vårt lands konkurranse-evne etc, det opplever vi nå. Med spredt bosetning og dårlig infrastruktur trenger også Norge fordeler opp mot et tettere bebygget, billigere å drive og varmere kontinent. Vår økonomi er dessuten langt mer enn oljepengene. Vår innenlandske forsørgelsesevne og, ikke minst, menneskelig trivsel, lider nå alvorlig. Alle konkursene for små foretak taler sitt tydelige sprog.
Om ACER-avtalen bruker våre myndighetene mange og fine EU-ord for å forsvare den, blant annet innledende, at et felles regelverk for energimarkedet var «viktig for norsk industri og næringsliv, og for å nå norske og europeiske klimamål». Nei, dette er forfeilet, var slettes ikke viktig for Norge, tvert imot. Fine ord og vendinger kan på ingen måte bortforklare at Jonas, og lettvekteren Erna, begge enten lot seg lure - eller tok hensyn til EU´s interesser og/eller private andre hensyn da denne skjebnesvangre avtalen ble undertegnet. Hvilke egne interesser kunne trumfe Norges nasjonale interesser er det naturlig å spørre om? Vel, vi vet de nevnte begge arbeider for EU. Men å sette fot for fedrelandet er bare for dumt og totalt utilgivelig.
Så spørsmålet: Hvordan ivareta Norges interesser, i dette tilfellet er det lett å kunne besvare; vi må ut av denne EU-avtalen hurtigere enn svint. Hver eneste dags forsinkelse arbeider mot hele det norske folket på allslags måter, vi fattig-gjøres og det fullstendig unødig. Om da ikke det å fattig-gjøre oss nettopp er del av WEF- og FN 2030 planen som nettopp sier at de, gjennom globalismen, skal gjøre oss alle eierløse og fattige, men lykkelige.. Men dersom dette utopiske tøyset også er Jonas og Ernas plan, da kvalifiserer de seg begge til «felles dom for fedrelands-svik» og straks-fratatt alle offisielle plikter og tillitsverv.
Men om disse selvgode elite-politikerne innrømmet sin brøde og fikk oss ut av EØS-avtalen og slik løst oss fra ACER-avtalen, for oss heretter å kunne forhandle med EU på kommersielle “Arms lengths” betingelser, da kan general tabben reverseres til folkets tilfredsstillelse. Tilliten må gjenskapes, og det øyeblikkelig, ellers vil neppe Ap få mange stemmer til høsten, enn si til neste Stortingsvalg.. Men forøvrig, litt tilbake til mitt første avsnitt i dag: Mange med meg er i forsvars-sammenheng høylig forbauset over hvordan dagens regjering lar seg «rive med» av opplagt USA-propaganda og usannheter i Ukraina-sammenhengen. At Natos generalsekretær er norsk, representerer da ingen nasjonal forpliktelse til å tiljuble eller støtte en grusom krig, ei heller å støtte Ukraina med 70 milliarder, ja sågar frekt forsøke å bokføre og tall-trikse beløpet som del av norsk forsvar.
Politikerne må avslutte selvtekt og oppføre seg som folkets tjenere, ikke folkets herskere, slik det tydeligere og tydeligere nå kommer frem. Slik har det økende vært helt siden Gro Harlem Brundtland begynte kjøret «for-Ap-klienter» gjennom multikultur allerede litt før 1990, en utilgivelig nasjonal ulykke, samt at hun lurte oss inn bakdøren til EU - og det på tvers av to «Nei» folkeavstemninger. Det står ingen respekt av slik selvrådig oppførsel, udemokratisk var det også. Hemmeligheten med en slik frekkhet som mulig er lett å påpeke: Våre riksmedier med NRK i spissen gjør ikke «vaktmester» jobben sin, tvert imot, de tildekker frekt for snusk og umoral. De er ingen «korrigerende» 4de statsmakt, tvert imot, de er på lag med og del av statsmakten. Derfor må folk av huse for å stemme vekk Ap, Høyre og andre sensurpregede partier, om vårt folke- demokrati skal kunne reddes. Nye, nasjonale og patriotiske krefter må fremmes før det er for sent. Og ytringsfriheten, den må beskyttes og hedres, ellers går det oss ille, og landet tapes. Allerede er vi farlig ute å kjøre.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar