Her om dagen foreslo en venn av meg Vesten i stor oppløsning, det tror jeg han har helt rett i. Årsaken synes å være, dessverre, USA nå i klart forfall, etter å ha kommet ut av den andre verdenskrigen både beundret og verdensledende. Den gang og med rette var de amerikanske soldatene populære og velkomne i Europa, ja vi var dem stor takk skyldig, ikke minst vi her i Norge etter fem års tysk okkupasjon - jeg husker det selv, født før krigen. Mange i Norge hadde tidligere vært pro-Tyskland, noen også pro-Russland, sistnevnte den andre store seierherren etter verdenskrigen, noe det var lett å glemme for oss i beruselsen over friheten; egen familie på engelsk og alliert side. Churchill beskrev forresten den norske handelsflåten i konvoi-fart over Nord-Atlanteren med krigs- og annet utstyr verdt en million soldater, eller tilsvarende.
Etter krigen fikk USA et utvidet verdenshegemoni og gjorde et smart trekk ved Marshall-hjelpen for å hjelpe Europa på fote igjen. Den hjalp også et nært bankerott Norge og, tror jeg, medførte at vårt land kom med i Nato under USAs kommando, en forsvarsorganisasjon opp mot Sovjetunionen, som det het den gang. Som hadde erfart langt større tap av menneskeliv under krigen enn hele den vestlige alliansen til sammen.. Lett å glemme. Men russerne har ikke glemt det, noe som er med på stadig å forklare deres nasjonale patriotisme og stolthet, dessverre mye utvannet på vestlig side. I krig og ellers er patriotisme en verdifull samlende samfunnsressurs som lett tapes gjennom multinasjonale allianser, EU et eksempel. Hvem vil sloss og dø for det udemokratiske EU?
Etter hvert tapte USA noe av sitt hegemoni i sin streben etter kontroll, opp mot Russland og andre, som naturlig nok også hadde internasjonale ambisjoner. USA fikk sin «Monroe-doktrine» så langt tilbake som 1850 som representerte, og representerer fremdeles, en imperialistisk fasong, som opprinnelige hadde mest med Latin-Amerika å gjøre, Mexico inkludert. I dag er Nato et viktig maktinstrument som stadig er gjort mer aggressivt i sin væremåte, av USA brukt til sine mange regimeskiftekriger - heller med tvilsomme resultater. Naturlig, ingen nasjoner ønsker seg trakket på og vil hevne og/eller hevde seg når tiden byr seg. Det siste eksempelet er Ukraina-krigen, en lang historie, som i realiteten er en USA proxy-krig mot selveste Russland.
USA har skapt seg mange fiender, senest med Biden-regimet og etter North Stream-sabotasjen. Joe Biden ødelegger nær alt han tar i. At europeiske medier stilltiende støtter klossmajoren, er en ekstra grunn til at Vesten mister global respekt, når europeiske statsledere ikke lenger er reelle statsmenn, mest løgnaktige feiginger karriere-opptatte og lojale kun til seg selv. De sloss ikke for ytringsfrihet, det er begynnelsen på tapet av bærekraftige demokratier, Norge inkludert. De omgir seg med sine egne medier og fordelsfolk, de kjøper seg medløpere og tror på sin egen oppblåste makt med hoff-narrer rundt seg. Seansen på Ap´s landsmøte nylig lurte neppe folk utenfor salen, ikke alle innenfor heller, selv om det hele var godt regissert.
Ja, vi lever i et regissert demokrati, herskerne har overtatt og folket er blitt deres tjenere. Selv vil de lettvint regjere uten å regjere, det er for slitsomt blitt, bedre å underordne Norge EU og andre udemokratiske fremmede konstellasjoner. Lønnen og glansen er omtrent den samme, og med ansvaret pulverisert og med andre å kunne skylde på, samt «jakt» på skattefrie, høyt lønnede utenriksstillinger, som det best kan manøvreres for utenlands. Så reis mye, bli fotografert med de rike og mektige, ha med deg noen som kan sufflere deg, fly og bo dyrt og husk, det spiller ingen rolle, folket betaler. Og husk du fortjener det, folk av din rang og betydning…
Spesielt er jeg betenkt over EU, av flere grunner: Fellesskapet er ikke «et land» som vil «sulte seg selv» til overlevelse slik som en nasjon, om nødvendig. Patriotismen og viljen til felles løft og felles forsvar mangler. Og verst, fellesskapet er ikke demokratisk fundert. Tyskland er ikke lenger hva det var med kapasitet til en bærende rolle, kapasiteten og økonomien mangler og viljen er neppe der heller.. Dessuten er EU-landene sprikende seg imellom, ikke minst nå med etterdønningene av den USA kreerte Ukraina-krisen. Dessuten er motstanden mot USA økende, og flere land ser behovet for å stå på egne bein. Og endelig er fremmed-invasjonen stor og økende, uten felles EU-vilje til å gjøre noe alvorlig med den utviklingen - det ligger dessverre ikke for dagens politikere som tenker egen karriere heller enn det oss alle andre synes mest presserende.. Jeg ser fremtiden preget av anarki når alle tar vare på seg selv, ingen sann EU-helhet, og det fins ikke en ærlig uselvisk Churchill i sikte. Viktor Orban den nærmeste?
Nasjonalstater var fortiden, og er fremtiden, ikke internasjonale konstellasjoner ledet av EU-byråkrater, slike får liten tiltro på tvers av landegrensene etc, og det med rette.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar