Den fattige enken har lagt mer i tempelkisten enn alle de andre, (sier Jesus). For de ga alle sammen av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt hun hadde å leve av. Mark. 12, 43-44.
Her var et menneske som var så løst fra omsorgen til seg sjøl at hun kunne legge alt på Herrens alter. Det var ikke så mye, men trangen til å gi var der. Etter all menneskelig beregning skulle en tro at denne kvinnen hadde ikke tatt imot så mye av Gud at hun av den grunn skulle føle seg forpliktet til å gi. Men saken er at hun i virkeligheten hadde fått mere av Gud enn alle de andre som la i tempelkisten den dagen.
Hun hadde fått en indre forvissning og tro til Gud som bar gjennom all fattigdom og alle vanskeligheter her på jord. Tross de prøvelser livet hadde gitt, hadde hjertet beholdt troen på Guds godhet og Guds omsorg. Hun hadde tro til å gi Gud det siste hun hadde. Og når hun gikk fra tempelkisten den dagen, hadde hun ingen ting igjen uten troen på Gud og Hans omsorg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar