2. Kor. 5, 1-11.
«Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker.» (v 11)
Gud risikerer meget når han lar sine barn leve her i denne onde og dårende verden. Fiender både utenfra og innenfra forsøker å ødelegge vårt åndelige liv hver eneste dag.
En må alvorlig spørre hvorfor ikke Gud tar sine hjem etter hvert som han frelser dem. Svaret er helt enkelt: han må ha dem her for å vinne de andre.
Du er altså ikke her for å dyrke gården eller for å drive forretning. Alt dette kan en verdslig mann gjøre. Du er her for å vinne mennesker for Kristus. Dette kan ingen andre enn Guds barn gjøre. Arbeidet på en gård, i forretning eller i fiskerbåten er et sjelevinnerarbeid. Gud behøver sine stillinger overalt hvor det ferdes mennesker. Men alle frelste syndere har den samme store oppgave. De er Guds representanter på jorden. Hver eneste en skulle være en misjonær utsendt av Gud.
Det er trist å se når noen svikter denne oppgave. De setter seg jordiske mål, og lar det evige være noe ved siden av. Grunnen er at de har mistet den frykt for Herren som Paulus kjente så sterkt. Det er ikke den frykt som vokser fram fra trellesinnet. Det er kjærlighetens frykt. Ikke «frykten for at Gud skal komme, men frykten for at Gud skal gå.»
Apostelen vet seg selv frelst og omstrålt av denne sterke kjærlighet. Og han vet at det er Guds vilje at alle skal få oppleve den samme lykke. Derfor ligger ansvaret for de andre tungt på ham. For denne sak kjemper og lider han. For denne sak gikk han til slutt i døden.
Ligger denne sak deg på hjertet? Tror du at der finnes et helvete og en himmel? Tror du at Kristus elsker de andre som han elsker deg?
Hvor har vi ikke syndet her!
Frykten for mennesker ble ofte større enn frykten for Herren. Derfor lot vi vår egentlige oppgave ligge.
Skal vi ikke i dag be Gud om nåde til å prøve å vinne en sjel for ham?
Kommentarer
Legg inn en kommentar