Om han ned-slekter fra Harald Hårfagre, vites ikke, men der er noe lakonisk kort og herlig norrønt i hans utsagn. Det gjaldt den nylige kronikken om den seddel-løse, digitale penge-fremtiden som angivelig nå kommer oss i møte. Verst blir det for de fattige og de gamle som ikke greier av med all denne moderne verdens tekniske påfunn, som politikerne mener vil gi oss et angivelig lettere og bedre liv. Mens «vi andre» flest kan «glede oss» over maktens moderne tekniske midler til langt bedre å kunne overvåke og straffe oss dissidenter mht maktens mange og udemokratiske angrep og påfunn.
Nei, våre norrøne forfedre hadde et annet og langt verdigere liv med rettskaffenhet gjennom ting-systemet helt tilbake til Olav den helliges tid, ja lenge før. Da et håndtrykk og et muntlig løfte var en æressak, en kultur som predaterte Hadia Tadjik og brunosten hennes, en fornærmelig venstrevridd påstand mht hva norsk kultur går i.
Formidlingen av den virkelige norske kulturarven er nå kommet ut gjennom et historisk nøkkelverk, det store praktverket Flatøybok, om sagatradisjonen som representert av det gamle Hårfagre-dynastiet og dets ønske om «å leve videre» gjennom det unge kongsemnet Olav 4. Håkonsson. Dette skriftlige verket hadde sin nedtegnelse på Island rundt 1387. Den første moderne norsk-tekstede oversettelsen og den viktige redigeringen av dette verket ble ledet av ildsjelen professor Torgrim Titlestad, delvis ferdigstilt i 2014 med HM Kong Harald til stede ved lanseringen. Før jeg meldte utreise fra Norge til Chile samme år, ble jeg beæret for mitt bidrag til trykking av de 4 første bindene, kalt vekselsvis Konge-gaven og Sagaskatten. Jeg har siden mest hatt indirekte kontakt med far og sønn Titlestad, hhv leder og nestleder av et arbeide jeg betegner som en Norges bragd.
Jeg manglet de to siste av de totalt 6 bindene og fikk dem overrakt personlig under besøk hjemme i Norge forleden av selveste professor, dr.philos Titlestad selv, og fikk slik anledning til å høre om de videre planer om engelsk oversettelse og trykking ved det lille Det Nordiske Sagaselskap, for lansering neste sommer i USA eller året etter ifm Christoffer Columbus feiringen. Det fins mange norsk-amerikanere der borte.. På engelsk heter det Flateyjarbok, the Chronicle of the Viking Kings. Mange har vært medarbeidere i dette kulturprosjektet med historiske røtter tilbake til lenge før 1380 tallet, en unik historie nesten ukjent tidligere, et prosjekt som startet som en Titlestad-ledet familiebedrift, med en god eksisterende oversikt og presentasjon over foretakets virksomhet og immaterielle verdier, nå tilgjengelig på trykk.
Dette handler om viktig historisk bevissthet, om vår sårt trengte sådanne, dvs nasjonale bevissthet med politikere som dessverre vil landet og vår lange kultur og oss alle på båten. Dette verket viser våre politikere hva vi er, hvem som bygget landet og hva som ble til Norges-veldet som inkluderte store deler av Sverige, hele Island, Grønland, Færøyene, Shetlandsøyene, Orkenøyene, den nordvestlige delen av Scotland, store deler av Irland, Isle of Man og Normandie (i Frankrike) og deler av Russland og Ukraina. Hva som læres om dette på norske skoler, vites ikke, men på 50-tallet lærte vi, etter min husk, mest om vikinge-toktene i vesterled, inkludert Spania, men lite om toktene i østerled. Min far ga meg bøker å lese, og boken «Røde Orm» rettet meg opp mht østerleden med utreisen for en ekspedisjon fra nær et sted ved Gøta-elven som den gang var vår svenskegrense.
Vikingen «Røde Orm» seilte Østersjøen på tvers og derfra via østlige elver til de kunne trekke skipene over land til sydlige rennende elver mot Svartehavet, og derfra videre til byen som nå heter Istanbul, tidligere Constantinople, og på norsk den gang Myklagard. Vikingene stammet mest fra dem som kom fra Viken, nemlig Oslofjorden i dag. Men svensker og dansker gikk også inn i begrepet «vikinger», danskene mest kjent for tokt mot England og svenskene mest og som naturlig mer i syd og østlig retning. Kristendommen hadde enkelte steder slått rot lenge før Olav den hellige rundt 1030 bestemte hele Norge tillagt kristenheten. Normandie synes mye det kristelige utsprings stedet.. Det fører for langt i en kort kronikk å gå i detaljer. Mitt mål er påminnelse av vårt rikes utstrekning og vår stolte, modige kultur og tradisjoner, inkluderte rettskaffenhet og et demokrati som på mange måter var bedre enn vårt nåværende mistrøstig nå nære politiske diktatur.
Det var danske-kongen som erkjente det unike aspektet ved nordmenns væremåte av naturlig selvstyre, som sto i sterk kontrast til den kontinentale flatere orienteringen. Som professor Titlestad foreslo til meg, dette må ha hatt noe med vår spesielle båt-kultur å gjøre, med disiplin om bord og med erfarne høvedsmenn til rors, en naturlig og nødvendig kommando på havet - fra tidenes morgen langs Europas lengste kyst i det nordlige og barske miljøet. Samt vår tingrett, som var lokal og på mange måter et bedre demokrati enn vårt nå forfinede og lett manipulerte. Vi hadde rundt 80 høvedsmenn mot mindre enn et dusin i Danmark.. Dansken Lars Hedegård 27/7/23 på document.no omtalte nåværende situasjon slik: For virkelig å kunne bestyre befolkningen, må man berøve den sin historiske bevissthet. Er det ikke nettopp hva Jonas og Erna gjør, oss EU underlagte og slik fortapte?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar