«Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet,» Salme 90,12.
De fleste mennesker kan telle sine penger, og de gjør det. Færre er det som er opptatt med å telle dager, enda det er en mye viktigere ressurs. En annen sak er at denne ressurskilden en dag vil bli tømt. Det er nemlig menneskets lodd en gang å dø og deretter dom. Likevel lever mange som om de alltid skal øse av denne kilden. De lever som om de aldri skal gjøre noe annet. Daglig blir vi minnet om at livet er kort, og likevel har vi vanskeligheter med vårt eget regnskap. Et gammelt ord sier at alle mennesker betrakter alle andre som dødelige, bare ikke seg selv.
I 2.Kong.20,11 står det noe merkelig. Her heter det at Herren lot skyggen gå tilbake de streker som den var gått ned på Akas' solskive, ti streker. Solskiven målte tiden. Hver strek hadde sin betydning. Minutter og timer ble tellet, og til sammen utgjorde de dagen.
Solskiven hadde den egenskapen at den tellet bare de lyse timene. Kom det en sky for solen, ble det heller ingen strek på skiven. I livet er vi nok pent nødt til å telle både onde og gode dager. Og ingenting tyder på at Gud vil gjøre det spesielle tegnet med Akas' solskive til noe alminnelig. Skyggen går ikke ti streker tilbake for oss. Vi kan ikke leve ti minutter av vårt liv om igjen.
At vi skal telle de dager vi har levd, har vel ikke så mye for seg. Meningen er vel heller den at vi skal betrakte det liv vi har levd i lys av Guds lys og innrette en eventuell framtid i overensstemmelse med Guds vilje. Så får det bli mange eller få dager - det står til Herren. Å telle framover i denne forbindelsen er nytteløst for oss, vi som ikke kjenner det neste flyktende sekund.
Kommentarer
Legg inn en kommentar