«Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.» Luk 2,29-30
Det er ikke lett å bli gammel.
Da har man nådd de dager om hvilke det er sagt: de behager meg ikke. Alderdommen er den klasse i Guds skole som kan være den vanskeligste. Alderdommens trengsler er både mange og store.
Du troende gamle som har nådd denne klasse, får jeg ønske deg til lykke. Du har jo nå snart fullendt løpet og bevart troen.
Hvilken seier!
Din livssirkel er liten nå, og ditt arbeid rekker ikke langt. Lykkelig du som har brukt din kraft til ære for Herren!
Dobbelt lykkelig om du er enig med Herren også nå, når han lar alderdommen ta din legems- og sjelskraft.
Det er en nåde å få bruke sine krefter til Herrens ære. Men en dobbelt nåde å kunne miste sine krefter i tro og takk: Herren ga, Herren tok, Herrens navn være lovet!
Det hviler en hellig, forklaret skjønnhet over de gamle som har vunnet kampen også med alderen, så de kan visne glad. De har vunnet! Ikke bare gitt seg og resignert overfor alderdommen.
De fornærmes ikke lenger når de minnes om sin alder. De sitter heller ikke å kritiserer tiden og de unge, men innser at de ikke lenger kan følge den nye tid.
Og dog, det er intet håpløst over dem.
Ved Guds nåde er de frelst, ved Guds trofasthet er de ført fra barn til de gråe hår.
Med ham går de nå frimodig den siste fiende i møte.
Gjennom døden inn til livet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar