Han tok meg med ut i ørkenen til en enorm dal omgitt av rødlige fjell, som ble stadig mer lilla og blå etter hvert som de strakte seg ut i det fjerne.
"Hvilke ord kommer til deg," sa læreren, "når du ser på ørkenens villmark?"
"Tørr... ufruktbar... varmt... streng... alvorlig... hardt... forbuden..."
"Og når mennesker går gjennom vanskelige tider – tider med tap, krise, tragedie, ensomhet, konflikt, motgang, problemer, separasjon, tårer – snakker de om å gå gjennom ødemarken. Og likevel er ødemarken et hellig sted. Det var i en ørken at Gud ga sin lov, sitt ord, og hvor han åpenbarte sitt nærvær. Ødemarken er hellig."
"Så de vanskelige tidene i livene våre er hellige?"
"For de som er hans barn, ja."
"Hvordan det?"
"På hebraisk kalles ødemarken midbar. Midbar kommer fra grunnordet dabar. Og dabar betyr å snakke. Hva er ødemarken? Det er midbar. Og hva er midbar? Det er stedet for Guds tale, stedet for hans stemme. Det er der Gud spesielt taler til oss. Hvorfor førte han sitt folk ut i ødemarken, ut i midbar? Det var så han kunne tale med dem. Han førte Moses ut i midbar for å tale til ham gjennom en brennende busk. Han førte Elia til midbar for å kunne tale til ham med en stille, lav stemme. Slik fører han oss også ut i ørkenen for å tale til oss."
"Hva er det med ørkenen som gjør den til stedet for Guds tale?"
"Se deg rundt," sa han. "Hva ser du?"
"Sten, sand, fjell - ikke mye."
"Det er derfor," sa læreren. "Gud taler, men vi hører ikke. Vi har for mange distraksjoner. Men i ødemarken er distraksjonene borte. Gud bringer oss til ørkenen så vi kan høre hans røst. Derfor, ikke frykt eller forakt ødemarkene i livet ditt, og ikke forakt hans fjerning av distraksjonene. Omfavn det heller. Kom nærmere ham. Og hør på hva Han sier. Søk etter å høre hans røst, og du vil høre ham. For ødemarken i livet ditt er ikke bare en ødemark. Det er hellig grunn. . . midbar. . . stedet for hans røst."
Oppdraget: Legg vekk distraksjonene, de tingene som hindrer deg i å høre. Gå ut i ørkenen, midbar, og søk Guds røst.
5. Mosebok 8:2–16; Salme 46:10; Jeremia 29:12–13; Lukas 3:2
Kommentarer
Legg inn en kommentar