Les først Hans Rustads kraftfulle innlegg på document.no 15/9/23: «Erna gjør det situasjonen krever. Viser handlekraft, selv om det gjør mannen æreløs». Så kom Øystein Steiro Sr ut samme dag og sted med sitt kraftige besyv, med overskriften (implisitt til politikerne..) Kjeltringer hele bunten! Begge skribentene var velsignet rett frem, helt ulikt politikerne Jonas og Jens som pliktskyldigst og løgnaktig har fulgt opp i «landsforræderen», Gro Harlem Brundtlands fotspor. Begge disse «ikke-mannfolkene» tar arrogant ansvar ved å bli sittende, unorske fjotter. Gro derimot hadde handlekraft, men dessverre forfeilet, skulle det vise seg, med sitt ødeleggende «mangfold» og landet underordnet det udemokratiske, korrupte, kostbare og byråkratiske EU i Brussel. Og bittert, aller verst, til sannsynlig tap av vårt stolte fedreland og vår nasjonale handlekraft. Ved illojalt unasjonalt å neglisjere folkets to ganger Nei til EU; utilgivelig.
Jeg trenger knapt anstrenge meg for å få frem stor forbitrelse over våre styresmakter som ikke estimerer folket, ei heller fremtidige eller tidligere generasjoner, de som bygget og døde for Norge, i krig og i fred. Vi var underlagt Danmark og dets skatteoppkrevere i over 400 år, samt en kortere unions-tilværelse med Sverige - så sent som i 1905 ble vi igjen et helt fritt og selvstendig land. Så hva tenker globalistiske elite-politikere på, annet enn på sitt griske selv, samt utenrikspolitikk, dvs ære og berømmelse for seg selv? Hva med med nasjonale hensyn og folkets beste? Vi «tenkende» bryr oss knapt om å imponere utenverdenen eller usant å fremme oss skrytende som en freds- eller humanitær stormakt. Dette er dyre stormannsfakter som koster langt mer enn de smaker. Nei, vi er opptatt av dårlige veier, og en bedre infrastruktur som gjør oss konkurransedyktige, det takket(!) være vår billige vannkraft og industri..
Makter ikke politikere å se hvordan Sverige taper seg selv? Vi vil ikke bli et nytt Sverige og utrydde oss selv; forfeilet og umenneskelig. Eksemplifisert med hvor bittert og rent skammelig eldreomsorgen er blitt i vårt naboland. En eldre kjent svensk samfunns-debattant forlater i disse dager sitt kjære fedreland, etter å ha tømt sitt hus for kjært innbo, alt solgt for å reise til et blidere og varmere land og ikke å komme tilbake. Mannen har fortvilet og forgjeves sloss mot riksmediene som er omgjort til en betalt korrupt del av stats-makten, der som her. Hele denne svenskens avreise-begrunnelse er her irrelevant. Dog ikke konsekvensene av fremmed-innvandringen, ren politiker-galskap. Som pensjonist tør han nemlig ikke hengi seg til svensk eldreomsorg utført av kanskje uvennlige, ikke-svenske-hender, da heller flytte til et varmere, roligere land hvor han har familie som kan hjelpe mht eldreomsorg, mye triveligere og mye billigere. (Les gjerne document.no 6/9/23 «Den sørgelige eldreomsorgen og annen sorg»)
Jeg har frekventert muslimske land og besøkt 10 i mitt lange arbeidsliv. Poenget er, jeg hater ikke muslimer, bare uærlige mennesker uansett etnisitet og hudfarge.. I 10 år på rad besøkte jeg Saudi Arabia og opprettholdt skipsfarts-forretninger der. Min dedikerte motpart der var smart og vennlig, ingen problemer oss imellom. Han var høyt utdannet, dog klokelig diskuterte vi aldri religion.. Men andre steder har jeg erfart hatet og måttet være svært forsiktig. Vesten har vært godt advart mot muslimene som har forsøkte å hærta Europa opp gjennom tidene; her refererer jeg kun til det første svære slaget ved Poitiers syd for Paris i år 732, samt at Spania var underlagt muslimene i 800 år før den Iberiske halvøya ble befridd i år 1492. Winston Churchill lyttet Gro neppe til; nemlig i tydelige ordelag i en tale fra Aden rundt 1900 advarte han skriftlig om muhammedanernes væremåter.
Det generelle problemet i Norge er mye likt Sverige: Nemlig, nordiske kvinner føder få barn, pga usikkerheten med fremtiden, blant annet. Derimot og hær-førende bevisst føder muslimske kvinner barn i massevis. Dette betyr at den nordiske del av befolkningen minker raskt og samtidig blir eldre; altså minker nordisk-snakkende og hjelpende hender i eldreomsorgen. For å sette det på spissen, tilslutt blir det halalmat å spise og arabisk å forstå i en allerede trist og ensom atmosfære. Jeg tør ikke tenke på selvmords statistikken blant dem som ikke blir demente. Redselen for alderdommen var det som fikk svensken som nevnt over til å oppgi sitt fedreland. Det gjør for øvrig stadig flere, de som kan, og det i Norge også, så utreise-prosessen er akselererende pga ryggende politikere og bevisst fattiggjøring i verdens rikeste land.. Forstå politikken den som kan; fremmed, fascistisk dirigert fra WEF i Davos?
Dette er en uhyggelig utvikling for oss etniske som bygget landet; med skrumpet pensjon og hat og håpløshet i vente, resultatet av en sosialistisk preget politikerklasse som ikke evner å se konsekvensene av kortsiktig politikk. Verst, Norge kan aldri bli et godt land med slike totalt ubarmhjertige politikere. Det er for sent når de selv skal på pleiehjem, og der uten en gang barn og barnebarn som kommer på oppmuntrende besøk. Hva har de eldre da å se frem til? Knapt en lykkelig alderdom, knapt noe å glede seg over, overhodet. Hvilken håpløs tristhet uten innvandringsstopp og uten et fungerende norsk voldsmonopol. Se til Sverige, de ser det nå, så stram inn tømmene «før for sent» mht norsk samfunnskontroll og en oppreist fremtid. Politikere som etterfulgte Gro, har grovt forsømt sitt folkelige ansvar, og må utskiftes snarest.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar