«Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke,» 1. Mos. 28,16.
Jakob var utsett til å arve velsignelsen. Men han klarte ikke å vente på Guds time, og i menneskelig nidkjærhet ordnet han opp på egen hånd. Dette førte ham inn i store vanskeligheter. Det fortrolige gudssamfunnet fikk en alvorlig knekk, og forholdene i hjemmet ble slik at han måtte flykte. Skyldbetynget og trett kom han til Betel ved solnedgang. Hvor typisk er ikke Jakobs situasjon. Hvor han ligner på oss!
Gud har lagt alt til rette for at vi skal ha det godt på alle måter. Han har gitt oss løfter både for dette livet og det evige. Allikevel strever vi ofte i egen kraft istedenfor å hvile i det Gud har sagt. Kjødelig rastløshet forsøker ikke så sjelden å forsere fram åndelige resultater. Det kan til tider gå ut over en selv og andre. Vi stresser, forsøker igjen, men det ender i fortvilelse og resignasjon. Flukt er en nærliggende tanke. Trette og skyldbetynget sitter vi med en solnedgang over vårt liv.
Men da skjer det noe. Som Jakob opplever vi at Gud er der vi ikke trodde han var å finne. «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.» Guds åpenbaring skjer heldigvis ikke på grunn av det vi er og gjør, men på tross av alt dette.
Jakobs reaksjon på Guds nærhet var frykt og redsel. Slik vil det alltid være om vi bærer på synd eller uoppgjorte ting i vårt liv. I den hellige Guds nærhet blir vi avslørt, og det kan selvsagt føles ubehagelig. Men samtidig stod himmelstigen der med sitt budskap om håp. Engleskarer hilste Jakob velkommen, veien til Guds himmel var åpen. Det eneste som manglet for en fullstendig gjenoppreisning, var Jakobs erkjennelse.
Men selv ikke Guds sterke innbydelse med drømmesyn og himmelstige var nok for Jakob. Han reiste riktignok en minnestein, og opplevelsen fulgte ham videre på ferden. Men først etter nærmere 20 år skulle sårene som ble skapt på grunn av vantro og et stolt sinn, bli legt. Det skjedde ved Jabboks vadested da han igjen ble alene med Herren.
Gjennom årene hadde Gud mange ganger og på mange måter forsøkt å komme Jakob i møte, men han kom ikke til. Måtte dette lære oss at vi straks går til Gud når noe kommer på. Han er hos deg, selv om du føler deg både uverdig og forlatt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar