Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. (Salm 115, 4)
På Taiwan så jeg ofte håndverkere som laget avguder i ulike størrelser. I hvert hus, hvor Jesus ikke var kjent, brant det røde lys på fedre – og avgudsaltere. Da forsto vi at der ble avgudene dyrket. Det var et trist syn.
Hva er en avgud? Slik spør Pontoppidan og svarer: «Alt det et menneske dyrker, frykter, elsker og forlater seg på i stedet for den eneste sanne Gud.»
At noen dyrker utskårne bilder av avguder som ikke kan tale, se, høre, føle eller gå, er en grov og primitiv form for avgudsdyrkelse. Selv om ingen avgud eksisterer objektivt sett, er det slik at «det som hedningene ofrer, det ofrer de til de onde ånder og ikke til Gud» (1 Kor 10, 20). Det alvorlige med avgudsdykelse er at tilbederne kommer i kontakt med onde åndsmakter.
Andre dyrker seg selv, andre mennesker, andre skapninger eller filosofiske ideer. Felles for dem er at de ikke kjenner eller bryr seg om å tilbe den eneste, levende Gud. Han har åpenbart seg som skaper, og hele universet vitner om hans verk. Han har også åpenbart seg på en spesiell måte ved Sønnen, Jesus Kristus, og ved hans soningsverk på Golgata kors.
Den treenige Gud kan ikke sammenlignes med avgudene. Hans åpenbaring, det vil si hans plan, hensikt og vilje med menneskene og universet, er nedtegnet i Den Hellige Skrift. Han har skapt alle ting, både synlige og usynlige. Han holder alt oppe, og har tilveiebrakt frelse for alle mennesker ved Jesus Kristus. Det er åpen adgang til Gud ved Jesus Kristus for alle som bekjenner sine synder og tar sin tilflukt til Guds Sønn. Han vil fylle ditt hjerte og sinn med sin Hellige Ånd. Han ser dine vanskeligheter, hører dine sukk og bønner og føler din smerte, og han kommer til deg og vil til slutt føre deg «frelst over fjorden».
Kommentarer
Legg inn en kommentar