Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!
(Salm 90, 12)
«Vil du bevare din sjel for det evige liv, så tenk alvorlig på din ende», sier Heinrich Müller og henviser til Luk 7, 11 flg, hvor det tales om at Jesus gikk inn i byen Nain. «Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut.» Müller peker på at den som dør her, er et bilde på oss alle. Han sier: «Alle må vi si: Midt i livet er vi i dødens armer. Vi har alle syndet i Adam, og døden er lønnen for vår synd. Døden bor i oss alle.»
Menneskelivet er kort og forgjengelig. Det er som graset: «Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt», (v 6). Da Israelsfolket vandret i ørkenen, døde de aller fleste av dem i løpet av om lag 40 år. Det var vanlig for hver familie å se mennesker dø og bli begravet.
Døden er også en alvorlig preken i dag for hvert våkent menneske. Vi hører om og ser daglig på TV at mennesker dør i krig, jordskjelv, tyfoner og ved forskjellige ulykker. Av og til kommer døden nær inn på oss når noen av våre nærmeste eller kjente går bort. Måtte dette bare føre til at vi kan få visdom i hjertet! Den rette visdom fra Gud er å kjenne sin avmakt, å frykte Herren og søke frelse i Jesus Kristus.
Den største fare for et menneske er å utsette sin omvendelse og la være å kalle på Herren den stunda han er nær. Derfor sier Guds ord: «Søk Herren mens han er å finne» (Jes 55, 6).
Hvem vet hvor nær meg er min ende?
Se tiden meget hastig går.
Hvor lett og snart kan det seg hende,
at jeg herfra å vandre får?
Min Gud, gjør dog for Kristi blod
min siste avskjedstime god.
Kommentarer
Legg inn en kommentar