Fra mørke til lys

Fra våre fedres dager og helt til nå har vår skyld vært stor. Fordi vi har syndet, er vi og kongene og prestene våre blitt overgitt i hendene på fremmede konger. Vi er blitt utsatt for sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik som det er i dag. (Esra 9,7)

Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille og levd ugudelig. (Sal 106,6)

Så la oss ligge i vår skam, la vanæren dekke oss! For vi har syndet mot Herren vår Gud, både vi og våre fedre, fra vi var unge og til i dag; vi har vært ulydige mot Herren vår Gud." (Jer 3,25)

Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme? (Rom 7,24)

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? (Sal 121,1)

Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. (Luk 2,9-11)

Plutselig var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!" (Luk 2,9-13)

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9,6)

Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matt 1,21)

Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. (Ef 5,14)

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh 3,16-17)

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil 4,4)

Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3,18)