Men Abraham ble fortsatt stående for Herrens åsyn. Abraham trådte nærmere ... (1 Mos 18, 22-23)
Herren kaller Abraham sin venn. En venn blir vist fortrolighet. Jesus kaller disiplene sine venner. De skal vite hva han gjør og hvorfor han gjør det (Joh 15, 15).
Abraham følger Herren og hans to engler på veien til Sodoma. Herren forteller om syndeskriket fra byene Sodoma og Gomorra. Syndemålet er fullt. Herren vil la ild og svovel regne ned over dem.
Mens englene fortsetter mot Sodoma, blir Abraham stående for Guds ansikt. Han er rystet i sitt hjerte. I denne vakre byen på sletten bor nevøen Lot og folket han reddet fra trelldom. Men de har ikke oppgitt sitt syndige og lastefulle liv.
Nøden er skapt i Abrahams hjerte sammen med en troens dristighet. Han trer nærmere Herren.
Forbønnstjenesten Abraham utøver er et eksempel til etterfølgelse. Den er bærer av tre viktige elementer. For det første: egen uverdighet. "Jeg er bare støv og aske". Dernest: en sterk pietet for Herrens ære. "Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett?" Til slutt: inderlig omsorg for de rettferdige i Sodoma. Han ville bli dem til frelse. "Du vil da ikke rykke den rettferdige bort med den urettferdige".
Abraham ber Herren spare byen om det er femti rettferdige. Herren svarer ja. Forbønnen reduserer antall rettferdige skritt for skritt. Han blir dristigere jo lengre han holder på. Vi er vitne til en bønnekamp ikke mot Gud, men med Gud. Hele tiden åpner Herren opp for Abraham og oppmuntrer ham til dristighet.
Av Abraham skal vi lære den ydmyke og dristige forbønn som griper om Guds hjerte, i forbønn for en ugudelig verden som er på vei inn under Guds dom. Abraham reddet ikke alle, men han reddet noen. La oss stå trofast med i forbønnstjenesten!
Kommentarer
Legg inn en kommentar