Dra dine sko av føttene

Fra Andaktsboka «I lys av Ordet». 

Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn. (2 Mos 3, 5)

 Den brennende tornebusken vakte undring hos Moses. Han gikk fram for å se bedre, men Herren stanset ham. Det var ikke et naturunder, men et åpenbaringsunder. Herren kalte Moses inn i sin nærhet.

 Herren roper Moses navn to ganger. Dette skjedde ved avgjørende veiskiller i de store Guds menns liv.

 Moses er lydhør for Herrens røst og villig til å lytte. Det er hva Herren ser etter. Men før Moses får komme videre, byder Herren ham ta av seg skoene. Han er på hellig grunn.

 Grunnen er hellig fordi Herren åpenbarer seg der. Intet sted er hellig i seg selv. Inn i Guds nærhet kommer bare den som Herren får hellige. Derfor griper han inn i livet til Moses ved Horebs berg og sier: Dra dine sko av føttene.

 Hva har skoene med Guds hellighet å gjøre?

 Å ta av skoene var en symbolsk handling. Det er å gi fra seg retten eller overgi retten til andre. Historien om Rut illustrerer det. Boas var en løser som kunne gifte seg med Rut, men en annen stod nærmere. Boas fører sak med ham i byens port. Han legger fram hva det vil bety for ham å ekte Rut. Da trekker han seg og gjør det ved å trekke skoen av sin fot. Ved denne handling overlot han retten til Boas.

 Når Moses trekker skoene av sine føtter, overlater han retten til Herren. Ingen slipper inn i Guds nærhet uten å ha overgitt retten over livet sitt til Gud. Skal du kjenne kraften, sødmen og rikdommen i samfunnet med Gud, kan du ikke være observatør. Herren stanser den som vil leve for seg selv på lang avstand. Herrens nærhet, herlighet og storhet er ikke åpenbart for å stille menneskets nygjerrighet, men for å gi Gud makt.