Men de hørte ikke på Moses på grunn av sin motløshet og det hårde trellearbeid. (2 Mos 6, 9)
Å lytte til Herrens ord er det viktigste i et menneskes liv. Mange farer lurer og vil ta ordet fra Gud fra oss. Det opplevde Moses da han talte til Israels folk.
Ordene han forkynte, var løftene fra Gud. Herren ville føre dem tilbake til det landet Herren hadde gitt deres fedre. Landet skulle bli deres eiendom.
Men de beste og rikeste ordene fra Herren opplevde Moses ikke ble tatt imot.
De hørte ikke etter. Ordet nådde ikke fram. Tretthet og motløshet satte noen effektive stengsler for budskapet.
Det mest triste som skjer i en forsamling, er når Ordet ikke når fram. Budskapets kraft og velsignelse får ikke tak om hjertet og livet.
To stengsler blir nevnt her. Det er motløshet og hårdt trellearbeid.
Motløshet er en svoren fiende av Guds rike og den legger mye øde. Den bryter ned frimodigheten og undergraver kraften i tjenesten. "En motløs ånd tar margen fra benene" (Ordspr 17, 22). Den motløse synker sammen og oppgavene blir uoverstigelige fjell.
Motløsheten ødelegger et rett forhold til Guds ord. Moses opplevde det og forkynnerne i dag merker det samme. De beste sannhetene i Guds ord går hus forbi. De blir til ingen nytte. "De er motløse og svarer ikke mer, ordene er blitt borte for dem" (Job 32, 15).
Bibelen vår advarer mot og avslører motløsheten. Den må ikke få ruinere vårt gudsliv. Den vender vårt blikk bort fra Herren, fra hans ord og hans nåde. "Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg - han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs" (5 Mos 31, 8).
Motløshet er åndelig gift, en tyv og en røver og må avsløres. "For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd" (2 Tim 1, 7).
Kommentarer
Legg inn en kommentar