Og Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams død. Og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. (1 Mos 26, 18)
Brønnene var livsviktige livsårer. Å ødelegge brønner var en svært fiendsk handling.
Isak er karakterisert som brønnenes mann. Han våket over brønnene og han bygde brønner.
Siden brønnene var livsnerver for et folk, ødela fienden brønner. Filistrene hadde kastet igjen Abrahams brønner.
Brønnene måtte også vedlikeholdes. Uvær og storm kunne tettet dem igjen i disse ørkenområdene. Men Isak tok på seg oppgaven å gjenreise disse livsviktige kildene.
To kilder er særlig omtalt. Det er Lakai Ro'i og Be'er-sheba. Lakai Ro'i betyr brønnen til "den levende som ser meg". Ved denne kilden bodde Isak til sine tider. Det er en kilde Guds barn ikke må forsømme. Det er å leve i lyset fra Gud. Alltid hviler hans altseende øye på vår ferd. En kristen vandrer i lyset. Isak kom fra denne kilden da han møtte Rebekka.
Brønnen i Be'er-sheba betyr paktsbrønnen. Der sluttet Abraham pakten med Abimelek og Pikol. Brønnen var Abrahams eiendom for alltid. Nå var brønnen kastet igjen, men Isak får den gravd fram igjen. Pakten med naboene fornyes. Enda viktigere er det at pakten med Gud blir fornyet og stadfestet for Isak.
Isak gravde opp igjen brønnene til Abraham og gav dem de samme navnene som på Abrahams tid. Isak skulle drikke de samme kilder og vitnesbyrdet ved disse brønner skulle være det samme.
Mange steder er det brønner i forfall. De trenger sårt til å graves fram på ny. Det er paktsbrønner som må besinne oss på troskapen mot Gud og hans ord. Og brønner som minner oss om å leve i Guds lys med livet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar