"Jeg legger min Ånd på ham". (Jes 42, 1-3)
Han var særlig utrustet av Herren til sin gjerning. Vi skrev i andakten for 11. februar noe om denne fullkomne åndsutrustning.
Kristus blir her beskrevet i skarp kontrast til det som sies i foregående kapittel. Der tales det om at avgudene er ingen ting, og de som holder seg til dem er en vederstyggelighet. Men Kristus er utrustet til å realisere Guds kall i verden.
I vers 18-25 er det tale om den blinde og døve tjeneren. Guds folk i den gamle pakt forherdet seg mot Guds Ord. "Du har sett mye, men du tar ikke vare på det. Han har åpne ører, men han hører ikke" (v 20).
Men så kommer Herrens utvalgte tjener. Han skriker ikke og roper ikke, men går stillferdig fram. Han søker den enkeltes hjerte. Han søker ditt hjerte. Om du er som et knekket rør, så kommer han med godt budskap. Han skal ikke knuse deg. Som en har sagt: Er du "en lysveke som er blåst ut, oser og gir vond lukt"? Budskapet fra Gud er: Herrens tjener skal ikke slokke den rykende veke. Han som skapte himmelen og utspente den og som bredte ut jorden med det som gror på den, han har utsendt sin Tjener til frelse for alle mennesker.
Vi merker oss alle ganger ordet "ikke" blir brukt i vers 2 og 3: "ikke skrike", "ikke rope", "ikke knuse", "ikke slokke" og så videre. Han er ikke som denne verdens herskere, eller som noe menneske i det hele tatt. Han er sant menneske, og så er han jo sann Gud. Derfor skal han "ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden" (v 4).
Da han ble mishandlet, opplot han ikke sin munn (Jes 53, 7). Han tidde da de falske vitnene stod opp imot ham (Matt 26, 62-63).
Han gikk smertenes vei og fullførte frelsesverket (Joh 19, 30). For deg og meg og alle mennesker!
Kommentarer
Legg inn en kommentar