Den tomme graven

Men på den første dag i uken kommer Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå er mørkt. Og hun ser at steinen er blitt tatt bort fra graven. Da løper hun og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sier til dem: "De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham." Derfor gikk Peter ut sammen med den andre disippelen, og de kom til graven. Så løp de begge sammen, og den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han linklærne ligge der. Likevel gikk han ikke inn. Så kommer Simon Peter etter ham, og han gikk inn i graven. Og han ser linklærne ligge der. Svetteduken som hadde vært rundt hodet Hans, lå ikke sammen med linklærne, men var foldet sammen på et sted for seg selv. Nå gikk den andre disippelen, som hadde kommet først til graven, også inn. Og han så og trodde. For de forstod* ennå ikke Skriften, at Han måtte stå opp fra de døde. <* kjente.> Da gikk disiplene tilbake til sine hjem.

{Maria Magdalena ser den oppstandne Jesus}

Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven. Hun ser to engler i hvite klær sitte der Jesu legeme hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene. Da sier de til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarer dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham." Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun tror det er gartneren, og sier til Ham: "Herre hvis det er Du som har båret Ham bort, så si meg hvor Du har lagt Ham, så skal jeg hente Ham." Jesus sier til henne: "Maria!" Hun snur seg og sier til Ham*: "Rabbuni!", som betyr Mester. <* UN legger til: på hebraisk.> Jesus sier til henne: "Ikke rør Meg, for Jeg er ennå ikke fart opp til Min Far. Men gå til Mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud." Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren*, og at Han hadde sagt dette til henne. <* UN: disiplene: "Jeg har sett Herren.">

{Apostlene får oppdraget sitt}

Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet*. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: "Fred være med dere!" <* UN utelater: samlet.> 

Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: "Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere." Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: "Ta imot Den Hellige Ånd! Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt."

{Salige er de som tror}

Men Tomas, som ble kalt Didymus*, og som var en av de tolv, var ikke sammen med dem da Jesus kom. <* tvilling.> 

De andre disiplene sa til ham: "Vi har sett Herren." Men han sa til dem: "Hvis jeg ikke får se merkene etter naglene i hendene Hans og får sette fingeren min i merkene etter naglene og får legge hånden min i Hans side, kan jeg slett ikke tro." Åtte dager senere var disiplene Hans inne igjen, og Tomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" Deretter sier Han til Tomas: "Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vær ikke vantro, men troende!" Tomas svarte og sa til Ham: "Min Herre og min Gud!" Jesus sier til ham: "Fordi du har sett Meg, Tomas*, er du kommet til tro. Salige** er de som ikke har sett, og likevel tror." <* UN og F-tekst utelater: Tomas.> <** velsignet.>

(Joh 20,1-29)