Dette tenkte jeg etter å ha lest Erling Marthinsen mesterlige innlegg 29/2/24 «Demokratiet står for fall hvis ikke vanlige folk er villig til å risikere noe» på document.no. Forhåpentlig tar Erna selv til vettet, etter den grove enstemmige stortingskritikken som ble henne til del forleden. I motsatt fall er hun helt håpløs.
I
et sant demokrati skal det ikke være mulig å bløffe seg fra et personlig
ansvar som statsleder, hva angår grovt kritikkverdige forhold. Dersom
Erna har så høye tanker om seg selv at hun er Norge uunnværlig, da bør
hun lese Martinsens lange innlegg og det påfølgende debattfeltet, og å
ta det hele i betraktning, en leksjon om Vestens skrøpelighet og Norges
totalitære kjøreretning.
Jeg beklager, Erna synes å ha manglende
kognitive evner, hverken hun eller mannen er dypt studerte mennesker.
Fair enough, det behøver man sannelig ikke være. Men for å være en
statsminister for et helt land, og det å styre et sant demokrati, det
krever langt mer enn enkle løsninger og diktat. Det har den ulykksalige
Jonas Gahr Støre fått oppleve. Og Erna stjal klærne til sosialistene da
hun ble statsminister i 2013, og fløt lenge på den eksisterende
strukturen og velviljen som gjaldt et folkelig ønske om forandring. Men
se, dessverre ble det ikke til hverken forbedring eller til forandring,
men til mer av den samme og selvforherligende ovenfra og nedad
pretensjonen.
Under Erna-den-globalistiske, kanskje verst, hun
forærte til sine ihuga EU venner vår billige elektriske strøm, vårt
arvesølv. Som i mellomtiden har fattiggjort det norske fotfolket. Og
hvorfor, det har ennå ikke blitt oss skikkelig forklart. Ingen blir ny
norsk statsminister uten å forklare dette «statskuppet» overfor oss
forsmådde velgerne, eller å love oss ut av de korrupte klørne til
byråkratene i Bryssel. De vil binde oss på hender og føtter. Norske
statsministre pleide å sloss for norske interesser, ikke for de
globales, slik vi utpreget nå har opplevd fra både Erna og Jonas;
milliardene i fri flyt vekk, fra et Norge grovt forsømt på hjemmebane.
En
venn av meg sier jeg ligner Cato, en senator i det gamle Roma, som i et
hvert innlegg hevdet at Cartago måtte ødelegges, at jeg tilsvarende er
opptatt av Erna og Jonas. Gjerne det, for det politiske spillet dreier
seg nettopp mye rundt disse to personene, som i realiteten ikke er i
opposisjon til hverandre, men felles om en anti-demokratisk fremtid uten
norsk selvråderett og, slik, i konflikt med selveste Grunnloven.
Internasjonalt styre ovenfra og ned er Norge fornedrende og
udemokratisk, villet av fremmede som for egen fortjeneste ønsker oss
alle globalt dirigert. Bemerkelsesverdig, både Erna og Jonas står i tett
ledtog med WEF og det korrupte FN, begge udemokratiske organisasjoner,
heller enn naturlig nært det norske folket..
Jeg kan ikke, som
hønen, å legge et egg. Men jeg vet hvordan det skal se ut. Jeg er 86
neste måned, og det jeg ser, er ikke et sant demokrati. Yngre mennesker
kan knapt se utviklingen i et større, lengre og korrekt perspektiv,
fordi makten, som representert av Erna og Jonas, med vitende vilje
«eier» riksmediene og kveler slik ytringsfriheten og menings-dannelsen i
Norge, dvs til sin ønskede diktatoriske retning. At også Erna fra Høyre
«sosialistisk ensretter oss», det røpet hun gjennom å frata oss retten
til å si opp NRK-kontingenten, og ved å bruke NRK som sin talerstol mot
Trump, og slik indirekte gi støtte til det korrupte venstre-vridende
Biden-regimet. Hvorfor hun blandet Norge inn i USA 's indre politiske
forhold, var unødvendig.
La oss så erindre at Ap tidlig i 2013,
året jeg sto bak boken Makt Myter Media, sterkt motarbeidet, innså at de
ville tape regjeringsmakten. For å «overlappe» en Høyre-periode gjaldt
det, overordnet viktig, å ha rett mann som sjef for NRK, den
sosialistiske roperten over alle.. Følgelig noen måneder, før
september-valget, benyttet Ap seg av makten til, via en 5-års
«åremålskontrakt» å ansette SV-eren Thor Gjermund Eriksen som NRK-sjef.
Men tro det eller i ei, heller enn å benytte sin tilsvarende anledning
til å få inn en borgerlig orientert NRK-sjef, i sin andre
regjeringsperiode, forlenget Erna Ap´s spesielt utvalgte propagandist.
Dette er neppe allment kjent, men uforklarlig, det taler, som mangt
annet, Erna sterkt imot.
Kanskje mitt forrige avsnitt forklarer
hvorfor NRK og riksmediene ikke fortviler over Støre´s utforkjøring. De
er sosialistisk like godt fornøyd med Erna ved roret på sin side, dvs
når det gjelder EU og det aller meste; også råflott bruk av våre
milliarder i alle himmelretninger, enten det gjelder innvandring, EU,
WEF, FN, Hamas terroristenes understøttelse, jødehat, krigen mot
Russland eller annen global uvirkelighet; klimagalskap og det grønne
skiftet, til økt hungersnød i en diktatorisk verden, med lille Norge en
pølse i slaktetiden. Men her avslutningsvis, de bekymringene og de
tankene Erling Mathisen så godt oppsummerte, de stiller jeg meg bak.
Heia gamle Norge sier jeg, hva angår den urolige tiden vi lever i.
Vår hvite sivilisasjon er under angrep, uforståelig, heller ikke det bryr Erna seg om, en forræder?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar