Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 1 Kor 15:54-55
Døden er ikke noe naturlig, for mennesket ble skapt til å leve, ikke til å dø. Den er resultatet av Guds dom over menneskets synd og opprør. Uten Guds nåde gjennom Kristus, er døden et vondt syn. Jeg har stått ved sengen til mennesker som døde uten å kjenne Kristus. Det var en forferdelig opplevelse. Jeg har stått ved sengen til mennesker som døde i Kristus. Det var en herlig opplevelse. Charles Spurgeon sa om den herlighet som omgir troende som går bort: «Når jeg skal dø, vil jeg feire den anledningen, slik jeg har sett enkelte som har gått bort. Det er ingen grunn til å flykte unna døden hvis jeg kan få synge slik som dem. Hvis øynene mine kan utstråle den samme herlighet og lovprisning, da må det være en velsignelse å dø.»
For en ekte kristen har døden mistet mye av sin makt, men vi trenger fortsatt Guds beskyttelse når vi legger ut på den siste reisen. I dødsøyeblikket forlater sjelen legemet og farer opp mot himmelen. Men Skriften lærer oss at djevelen står og lurer på oss. Han er «herskeren i luftens rike». (Ef 2:2). Hvis vi kunne se dette med forklarelsens blikk, ville vi ganske sikkert se at luften er fylt av onde ånder, Kristi fiender. Hvis Satan i tre uker kunne forhindre engelen, som er omtalt i 10. kapittel av Daniels bok, i hans virke på jorden, kan vi bare forestille oss den motstanden en kristen vil møte i døden.
Men på Golgata banet Kristus en vei forbi Satans herredømme. Da Kristus kom til jorden, lagde Han et bruhode her. Det var derfor Han ble fulgt av en hærskare av engler da Han kom. (Luk 2:8-14). Og det er derfor englene vil ledsage Ham når Han kommer igjen. (Matt 16:27). Inntil da, er døden Satans eneste sjanse til å angripe de kristne, men Gud har sendt sine engler for å vokte oss i den stunden. Vi skal være takknemlige for det løftet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar