Oversatt av Per Johansen
Satans kirke fikk sin begynnelse i Babylon med byggingen av Babels tårn på Shinars slette ved elven Eufrat mange generasjoner etter syndefloden. Da Babylon ble bygget ved Babels tårn (1. Mosebok 11,1-4), hadde menneskeheten formert seg og snakket ett språk. Kusj, som var sønn av Ham og sønnesønn av Noah (1. Mosebok 10,1.6), var sammen med sin sønn Nimrod med på å lage en plan for hvordan han skulle styre menneskeheten gjennom en ond, falsk religion. Nimrod var opphavsmannen til soldyrkelsen og grunnleggeren av Babylon. En bibeloversettelse kalt Targum sier: "Nimrod ble en mektig synder, en morder av uskyldige og en opprører for Herrens åsyn."
Begynnelsen på Nimrods onde plan hadde sitt utspring i Babel, som senere ble kjent som Babylon. Denne byen Babylon med et tårn "hvis topp kan nå opp til himmelen" ble bygget av Nimrod (1 Mos 10,8-10; 11,4). De kalte tårnet "Babel, himmelens port", men Gud kalte det det det var, nemlig "Babel, forvirring", for der forvirret Gud folkets språk og tvang dem til å spre seg. Denne gruppen mennesker som trosset himmelen, ville ha én regjering til å styre verden og én religion til å styre menneskehetens hjerter. Dette var Satans forsøk på å trosse Gud og hans autoritet, og Nimrod var ringlederen bak planen. Men Gud kom ned og stanset dette verdensomspennende opprøret i Babel, i strid med Hans befaling om at menneskene skulle fylle opp jorden (1. Mosebok 9,1), ved å forvirre språket deres til mange språk slik at de ikke kunne forstå hverandres tale. Menneskeheten avbrøt byggingen av Babel og ble spredt over hele verden (1 Mos 11,8-9).
Nimrod hadde en plan om å sveise sammen og styrke dette onde religiøse systemet, og derfor giftet han seg med sin egen mor, Semiramis. Hun var Babylons første guddommeliggjorte dronning, og Nimrod var den første guddommeliggjorte kongen. Semiramis var like ond som sin sønn Nimrod, og like mye solgt til Satan og djeveldyrkelse som ham. Incest ble her brukt som grunnlag for å forene dette nye falske religiøse systemet. Nimrod og hans mor/kone skulle i stor grad bli brukt av Satan i de følgende århundrene til å sende utallige millioner og til og med milliarder av sjeler til helvete.
Satans plan var å utvikle et falskt, opposisjonelt religionssystem for å trekke tilbedelsen bort fra himmelens sanne Gud. Dette falske systemet hadde sin egen offerplan, akkurat som Gud hadde en offerplan. Men Satans hedenske tilbedelse krevde ofring av mennesker, som ofte var tilbedernes sønner og døtre. Det ble innstiftet en falsk helligdag til ære for solguden (solens dag), og dette var Satans plan for å frarøve Gud hans særegne autoritet som universets Skaper, slik det fremgår av hans hellige dag, sabbaten.
Har du lagt merke til hvordan okkulte symboler vanligvis er omvendt? Et eksempel: Det okkulte symbolet for et kors er et omvendt kors. De fleste har aldri lagt merke til at Gud bruker 6:1-prinsippet. Det vil si at du har 6 av noe normalt, og på den 7. skjer det noe spesielt.
Et eksempel: Gud skapte verden på 6 dager, og den 7. dagen er en spesiell dag for hvile og tilbedelse. Avlinger ble dyrket i 6 år, og det 7. året hvilte jorden. Slaver ble holdt i 6 år og skulle settes fri det 7. året. Det er 6 uker fra påske til den 7. uken som er pinse. Det er 6 måneder fra påske til den 7. måneden som er forsoningsdagen. Bibelske kronologer sier at vi nå nærmer oss slutten på 6000 år siden skapelsen, og hvis Kristus kommer tilbake etter 6000 år, vil vi da ha det 7000. året som er tusenårsriket. (Se Åpenbaringen 20:1-15) Så 6000 år + 1000 år (tusenårsriket) = 7000 år.
Ingenting av dette er tilfeldig, det er Guds plan. Legg merke til ukedagene nedenfor.
Dag 1 = Søndag, Dag 2 = Mandag, Dag 3 = Tirsdag, Dag 4 = Onsdag,
Dag 5 = Torsdag, Dag 6 = Fredag, Dag 7 = Lørdag, Sabbat
Dag 5 = Torsdag, Dag 6 = Fredag, Dag 7 = Lørdag, Sabbat
De første seks dagene er normale, men den 7. dagen er "Herrens, din Guds, sabbat".
Husk at det okkulte bruker det omvendte symbolet eller er det motsatte (i opposisjon) til Gud. Så hvis søndagen var Satans plan for en dag for tilbedelse, og det har vi sett historisk at den er, ville hans uke være det motsatte av Guds uke.
I stedet for å være 6:1-prinsippet ville den være 1:6. Som vi ser av tabellen nedenfor, er dette tilfellet, og det er altså ikke bare to dager ved siden av hverandre. Det er den okkulte ekvivalenten, og dette er ikke tilfeldig, men Satans valg.
Dag 1 = Søndag, forfalsket Sabbat, Dag 2 = Mandag, Dag 3 = Tirsdag, Dag 4 = Onsdag,
Dag 5 = Torsdag, Dag 6 = Fredag, Dag 6 = Lørdag.
Dag 5 = Torsdag, Dag 6 = Fredag, Dag 6 = Lørdag.
Vi nærmer oss raskt 6000 år (siste generasjon nå), og hvis Jesus kommer på slutten av 6000 år, vil vi da ha en 1000 års sabbat. Tusen år om dagen, akkurat som Gud sa. 2 Peter 3:8 "Men, mine kjære, vær ikke uvitende om dette ene, at én dag er for Herren som tusen år, og tusen år som én dag." Seks dagers arbeid og den syvende hviledagen. Jordens historie kan ende opp som et speilbilde av skapelsesuken, men med tusen år på én dag. Det ville gi et helt nytt perspektiv på betydningen av sabbaten, det er helt sikkert. 6000 år med arbeid og 1000 år med hvile. Gud elsker å gjøre ting i tall!
Nimrods og Semiramis' tilhengere kastet seg så dypt ut i synd og okkultisme at de til og med ofret spedbarn til Satan i sin tilbedelse av ham. Dette ble en vanlig praksis helt til Sem, som var en av Noahs tre sønner og Nimrods grandonkel, i sin vrede drepte Nimrod og skar ham i småbiter for å statuere et eksempel for andre om ikke å begå slike avskyelige synder og ikke følge slike onde religiøse skikker. (Sem var en gudfryktig mann, og det var gjennom hans ætt Messias skulle komme).
Alexander Hislop sier i boken The Two Babylons at "Babels tårn var egentlig en tilbedelse av Satan i form av ild, solen og slangen. Tilbedelse av Satan kunne imidlertid ikke skje åpent på grunn av de mange som fortsatt trodde på Noahs sanne Gud. Derfor oppsto det en mysteriereligion i Babel der Satan kunne dyrkes i det skjulte." - Alexander Hislop, The Two Babylons, 2. amerikanske utgave (Neptune, New Jersey: Loizeaux Brothers, 1959).
På grunn av Nimrods død ble Nimrods og Semiramis' tilhengere lamslått og opplevde stor sorg. Den religiøse helten deres var død. De var redde for å fortsette tilbedelsen av Satan av frykt for at det som skjedde med Nimrod, også skulle skje med dem, så i Babel utviklet det seg en mysteriereligion der Satan kunne tilbedes i det skjulte. Det er akkurat det som skjer i disse siste dager. Satan bruker mysterier og bedrag for å lure folk til å tro at de tilber Gud, mens de i virkeligheten tilber Satan.
I en kort periode opphørte utøvelsen av denne falske religionen, men Semiramis, Nimrods kone, fikk en genial idé om hvordan hun kunne gjenopplive sin og Nimrods hedenske religion og gi den en ny form. Ikke lenge etter ektemannens død ble Semiramis gravid. Hun sa at da Nimrod døde, gikk han opp til solen, og solen ble da et symbol på Nimrod. Hun fortalte folket at en solstråle hadde kommet til henne og gjort henne gravid med et barn, og at det i virkeligheten var Nimrod som kom tilbake i en reinkarnasjon av solguden. Barnet ble kalt Tammuz, og disse tre ble tilbedt som en personifisering av solguden, og det er her vi finner at tre i en treenighetslæren oppsto, og det var her de tre første ble til. Denne mysteriereligionen var ikke noe annet enn satandyrkelse. Les mer om treenighetslærens hedenske opprinnelse.
"Treenigheten fikk sin begynnelse i det gamle Babylon med Nimrod - Tammuz - og Semiramis. Semiramis krevde tilbedelse av både sin mann og sin sønn i tillegg til seg selv. Hun hevdet at sønnen hennes var både far og sønn. Ja, han var "gud far" og "gud sønn" - den første guddommelige, uforståelige treenigheten." - The Two Babylons; Alexander Hislop, s. 51.
Semiramis proklamerte altså at hennes mann Nimrod var en gud, og at hun som Nimrods hustru var en gudinne. Hun proklamerte at hun var "himmelens dronning" og at hun burde tilbedes som sådan. Hun hevdet at hennes ånd var månen, og når hun døde, ville hun bo i månen, slik Nimrod allerede var i solen. For en djevelsk idé inspirert av Satan!
Satan la grunnlaget for alle former for løgn og villfarelse som verden noensinne har kjent til. De tok Guds sannhet og gjorde den til en løgn og "dyrket og tjente skapningen (i videre forstand også Satan) mer enn Skaperen." Romerne 1:25. Selv om dette hedenske systemet utgir seg for å være den sanne religionen, er det i virkeligheten djeveldyrkelse. Det gir seg ut for å være Guds sannhet, men i virkeligheten er det Satans mesterverk, "misgjerningens hemmelighet".
Etter hvert som Satans kirke fikk vind i seilene, presset Semiramis denne sataniske religiøse ordenen under jorden. Tilhengerne av denne falske religionen måtte avlegge hemmelige eder. Slik fikk de hemmelige samfunnene (noen av dagens ubibelske losjer) sin begynnelse. Bekjennelsesskrifter og presteskap ble opprettet. Tilhengerne av denne hedenske religionen bekjente sine synder for prestene. (Hvilken kirke videreførte denne ubibelske hedenske tradisjonen?) Se også 1 Timoteus 2:5, Lukas 5:20-21. På denne måten kunne Semiramis kontrollere sine tilhengere og utøve herredømme over dem. Hun proklamerte frimodig og freidig at hun og prestene hennes var de eneste som forstod Guds mysterier, og at de var den eneste mulige veien til Gud. På grunn av sin hengivenhet til og frykt for dette falske religiøse systemet, fulgte tilhengerne denne religionen til punkt og prikke.
Semiramis og Satans prester var dypt involvert i okkultisme, magi og illusjoner. De var mestere i løgn og bedrag. Overalt fantes det statuer eller avguder av denne mor/barn-kulten. Semiramis ble snart hyllet som "himmelens dronning" (Ashtarte). Hennes symbol ble månen, og ektemannen Nimrod ble kalt "Baal" (solguden), og hans symbol ble solen. Byen Babylon var sete for satandyrkelsen helt til den falt for mederne og perserne i 539 f.Kr. På denne tiden forlot de babylonske, hedenske prestene Babylon og dro til Alexandria og Pergamon. Se hvem som er dyret med tallet 666 eller opprinnelsen til 666 for mer informasjon.
Det er verdt å merke seg at flertallet av de babylonske, hedenske prestene dro til Pergamon i større grad enn til Alexandria, så i mange århundrer etter Babylons fall ble Pergamon (1*) Satans nye sete (Åp 2,12-13), men rundt år 129 f.Kr. fikk de muligheten til å forlate Pergamon og dra til Roma, og dermed ble Roma Satans endelige sete, der han etablerte sin kirke, og derfor var soltilbedelse, som ble praktisert på søndager, mest utbredt i Alexandria og Roma på Kristi tid.
Kirkehistorikeren Socrates Scholasticus (500-tallet) skrev: "For selv om nesten alle kirker i hele verden feirer de hellige mysteriene [nattverden] på sabbaten hver uke, har de kristne i Alexandria og Roma på grunn av en gammel tradisjon sluttet å gjøre dette." - Socrates Scholasticus, Ecclesiastical History, bok 5, kap. 22.
Ba'al-dyrkelsen var altså i full gang. Den fikk raskt fotfeste og spredte seg til mange deler av verden. I Egypt ble Semiramis kjent som "Isis", "himmelens dronning". Nimrod ble kjent som "Osiris", mannen/sønnen, og ofte kalt "Horus" (solguden). I Fønikia ble Semiramis og Nimrod tilbedt som eller kjent som Ashterath og Tammuz, i Hellas som Afrodite og Eros, i Roma som Venus og Amor, og i Kina som mor Shing Moo og hennes barn.
Når den kalde årstiden begynte hvert år, trodde de at solguden var i ferd med å forlate dem. Det var den 25. desember at de merket at solguden gradvis kom tilbake. Derfor kalte de denne dagen for solens fødsel. Tammuz ble hyllet som solens sønn. Han ble dyrket og til og med tilbedt, og den første bokstaven i navnet hans ble symbolet på soltilbedelse. Menneskeofringer til solguden ble ofret på denne første bokstaven i tre, kjent som korset "T", og denne "T" for Tammuz er også den sanne opprinnelsen til katolikkenes kors. Fødselsdagen hans 25. desember ble mer og mer hedret. Satan arbeidet i mange år før den sanne Messias' unnfangelse og fødsel for gjennom soldyrkelse å forfalske hans mirakuløse unnfangelse og fødsel. Satan lyktes mange ganger i å lede Guds folk inn i synd og hedensk soldyrkelse.
Den sanne datoen for Kristi fødsel er mest sannsynlig mellom juli og september, men siden den nøyaktige datoen for Kristi fødselsdag var ukjent, ble det foreslått: "Hvorfor ikke kalle den samme dato som Tammuz' fødsel, som var 25. desember?" Dette var tidspunktet da solen hadde nådd sitt laveste punkt i horisonten og begynte å stige opp på himmelen igjen, og solguden hadde så å si våknet til live. Etter hvert ble 25. desember kjent som Kristi fødselsdag. Pavekirken innførte til slutt en spesiell messe på denne dagen, "Kristusmessen", og 25. desember ble til "jul". Julekubben som brenner i bålet, etterfulgt av det grønne treet med levende lys, stammer fra den hedenske tilbedelsen av Nimrod, som representerte at han var død, mens hans ånd fortsatt levde videre i solen og var levende igjen i sønnen Tammuz.
Jesus ble korsfestet og sto opp om våren, nær tiden for månefestivalen. Djevelen var nok en gang på ferde for å få oss til å feire på samme tid som hedningene, men kalle det "til ære for oppstandelsen". Og med hensyn til tilbedelsen av månegudinnen Semiramis, den såkalte himmeldronningen. Kakene til HIMMELDRONNINGEN var runde og på dem var det skåret et kors til ære for solguden, og de ble ofret til himmeldronningen, og i dag kaller vi dem "hot cross buns." (Les Jeremia 7,16-18). De førti dagene med "gråt for Tammuz" ble til fastetiden, og ved slutten av fastetiden kom påskedag. Profeten Esekiel fikk se enda større vederstyggeligheter. (Les Esekiel 8,12-18). Denne gudinnen Ishtar (påske) ble kjent som vårens gudinne, som i "nytt liv", eller som historien forteller, "reproduksjonens gudinne". Hedningene dro til en fjellside tidlig søndag morgen for å tilbe denne gudinnen mens solen stod opp i øst. De henga seg til umoral og usømmelighet av alle slag. Eggene og kaninene ble brukt som symboler på fruktbarhet og spiring og dermed "nytt liv". Alt dette kom gradvis inn i kirken og ble velsignet av den katolske kirken og gitt til verden. Og noen lurer på hvorfor Gud kaller den katolske kirken for Babylon!
"Bruken av templer, og disse dedikert til bestemte helgener, og pyntet ved anledninger med grener fra trær; røkelse, lamper og lys; votivofringer ved helbredelse fra sykdom; vievann; asyler; helligdager og årstider, bruk av kalendere, prosesjoner, velsignelser på markene; geistlige klær, tonsuren, giftermålsringen, vending mot Østen, bilder på et senere tidspunkt, kanskje den kirkelige sangen og Kyrie Eleison er alle av hedensk opprinnelse, og helliggjort ved at de ble tatt inn i kirken. " - An Essay on The Development of the Christian Doctrine John Henry "Cardinal Newman" s. 373.
"Det har ofte blitt hevdet ... at katolisismen er overlagret med mange hedenske innslag. Katolisismen er klar til å akseptere denne beskyldningen og til og med til å skryte av den... den store guden Pan er egentlig ikke død, han er døpt" - The Story of Catholicism s. 37.
Etter hvert som tiden gikk, spredte historiene om Semiramis og Nimrod seg over hele verden, ettersom Ba'al-dyrkelsen var utbredt overalt. (Informasjonen ovenfor om begynnelsen på Satans kirke og dens ubibelske praksis finnes i The Two Babylons, av pastor Alexander Hislop.) I boken har han laget en liste over navn som er tatt i bruk i andre deler av verden og som på en eller annen måte kan spores tilbake til Semiramis og Nimrod. Listen over navnene er som følger:
Satan klarte det bra, for han hadde fanget hele verden i en eller annen form for Ba'al-dyrkelse. Hele verden hadde henfalt til polyteisme (tilbedelse av mange guder eller avguder). Menneskeheten ønsket ikke lenger å tjene den sanne og levende Gud og akseptere Hans frelsesplan. (Romerne 1:18-32).
På Abrahams tid, rundt år 2000 f.Kr., hadde Ba'al-dyrkelsen og dens hedenske ritualer gjennomsyret menneskeheten i en slik grad at Gud kalte Abraham ut av den for å bli stamfaren til en nasjon av mennesker (israelittene eller jødene) som skulle bli instruert av Gud gjennom Moses og profetene til å være et skinnende lys og et eksempel på gudsfrykt for de hedenske nasjonene og åpenbare Guds bibelske frelsesplan for dem (1. Mosebok 11: 26-12: 1-5; 2. Mosebok 19:5-6; Hebreerbrevet 11:8).
Jødene ble i stor grad velsignet av Gud som hans utvalgte folk, som skulle tjene som hans representanter for gudsfrykt i de hedenske nasjonene som var blitt fanget av hedenskap, for å evangelisere disse gudløse nasjonene og vise dem Guds kjærlighet. Jødene fikk gjentatte ganger beskjed om at hvis de syndet ved å tjene andre guder, vendte seg bort fra Herren og sviktet Gud i sitt oppdrag som hans representanter for de nasjonene som var fanget i Ba'al-dyrkelsen, ville jødene komme til å lide forferdelig for Guds hånd og bli spredt over alle jordens nasjoner. (Se 5 Mos 4,1-40; 6,14-18; 7,6-26; 8,6-20; 10,12-20; 11,1-28; 12,28-32; 29,16-29; 30,11-20).
Før sin død forutsa Moses at jødene etter hans død ville være ulydige og vende seg til andre "guder" for å tilbe og tjene dem (5. Mosebok 31,27.29; 32,16-29). Etter Moses' død overtok Josva kommandoen og førte Israels barn over Jordan-elven til Palestina.
Jødene fikk ordre om å utrydde kanaaneerne i landet fordi de var så ugudelige og så dypt involvert i Ba'al-dyrkelsen, og å ta landet som sin bolig for å bruke det til Guds ære og lede de ugudelige folkeslagene til Gud og hans forløsningsplan. Jødene inntok landet og utryddet noen av landets innbyggere, men ikke alle.
Her hadde jødene allerede begynt å være ulydige mot Gud. De ble snart trette av erobringen av Palestina og sluttet å kjempe. Kort tid etter forlot israelittene tilbedelsen av Herren og begynte å tilbe og tjene andre guder, slik Moses hadde forutsagt. Jødene ble snart så involvert i Ba'al-dyrkelsen og dens hedenske skikker at noen av dem til og med ofret barna sine til Satan.
På grunn av sin ulydighet mot Guds befaling om å være trofaste i sin tilbedelse og tjeneste for den sanne og levende Gud, måtte jødene lide. Ved mange anledninger tillot Gud at Israels barn ble tatt til fange av sine fiender og forfulgt. Da jødene ropte til Gud i sorg over sine synder, utfridde Herren dem. Herren oppreiste dommere for å sikre utfrielsen. Hver gang Herren utfridde de tilfangetatte, lidende israelittene, falt jødene tilbake i synd og Ba'al-dyrkelse. Etter hvert som tiden gikk, ble jødene enda mer involvert i hedensk tilbedelse til tross for Guds advarsler og tukt. Gud reiste opp profeter for å advare israelittene om å omvende seg eller lide mer. Profet etter profet ble reist opp for dette formålet, og mange av dem ble henrettet av jødene. I år 722 f.Kr. ble de ti nordlige stammene tatt til fange av assyrerne og spredt for aldri å vende tilbake, og i 586 f.Kr. inntok babylonerne Juda og Jerusalem. Dette var tredje gang Babylon kom mot dem, men denne gangen førte det til total ødeleggelse da alt ble revet ned. Etter det babylonske fangenskapet i 539 f.Kr., da Babylon hadde falt til perserne, ga perserne jødene i Babylon tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem.
Mange jøder vendte tilbake til Palestina i årene 539 f.Kr., 457 f.Kr. og 445 f.Kr. Andre vendte utvilsomt tilbake mellom disse årene og etter 445 f.Kr. Les også Daniels 70-ukers profeti. I år 70 e.Kr. inntok romerne under general Titus Jerusalem og forfulgte jødene. Jødenes endelige spredning fant sted på denne tiden. Etter år 70 e.Kr. ble jødene spredt til alle verdens nasjoner for å lide. Nesten alle nasjoner som hadde tatt imot jøder, vendte seg etter hvert mot dem og forfulgte dem. Jødene har vært det mest forhatte og forfulgte folket i historien og har lidd mer enn noe annet folk. De var ulydige mot Gud og måtte lide slik Gud sa at de skulle lide.
Da Romerriket satt ved makten under Jesu jordiske liv og i kirkens første tid, ble de romerske keiserne tilbedt som guder. De første kristne ble forfulgt av romerne fordi de ikke ville bøye seg for de hedenske keiserne. Satan ledet denne forfølgelsen av de første troende i et forsøk på å utrydde kristendommen. Men i stedet for å utslette kristendommen, førte forfølgelsen til at den vokste! Etter hvert som flere og flere kristne ble drept, reiste det seg flere og flere kristne for å erstatte dem. Satan så at forfølgelsen av de første troende ikke ville utslette kristendommen, så han gikk over til å angripe kirken innenfra i stedet for utenfra.
Satan la en plan for å legge grunnlaget for og etablere sin egen falske kirke. Under Satans ledelse skulle hedenskapet få et nytt ansikt. Satan ville introdusere sin egen versjon av en "kristen kirke" for verden. Som tidligere nevnt ble keiserne tilbedt som guder. Da Romerriket var i ferd med å gå i oppløsning, ønsket ikke de hedenske keiserne å miste sin makt over verden, så de bestemte seg for en plan for å beholde sin makt og innflytelse i verden. De romerske keiserne byttet ganske enkelt ut sine romerske togaer med religiøse drakter. Dermed kunne de kontrollere verdens regjeringer og økonomier gjennom religion.
Etter at Konstantin beseiret Maxentius i 312 e.Kr. i kampen om Romas trone, fortsatte Satan sin utspekulerte plan om å bygge sin egen versjon av en "kristen kirke". Etter at han hadde besteget den romerske tronen, utstedte Konstantin toleranseediktet i 313 e.Kr. for å stanse forfølgelsen av dem som trodde på Kristus. Under Konstantin ble den kristne kirken for en tid fritatt for forfølgelse. Satan hadde nå midlertidig stanset forfølgelsen av den kristne kirken utenfra, men nå ville han fortsette å angripe kirken innenfra.
Under Satans ledelse opprettet Konstantin "kirkemøtet i Nikea" og fungerte som "Maximus Pontifex", den offisielle tittelen på en pave. Konstantins jobb var å blande hedenskap med en pervertert form for kristendom for å få sin nye religiøse organisasjon til å se respektabel ut. Denne blandingen av hedenskap og noe av Kristi lære var Satans versjon av en "kristen kirke". Denne mektige religiøse institusjonen skulle senere bli brukt av Satan til å sende millioner av sjeler til helvete og til å ta livet av mange bibeltro kristne.
Den romersk-katolske kirken vokste i makt etter hvert som folket i Roma igjen ble underlagt prestene og hver etterfølgende pave. Konstantin fikk laget femti bibler av perverterte manuskripter som var skrevet av hedenske Ba'al-dyrkere fra Alexandria. Alexandria var ikke bare sete for Ba'al-dyrkelsen, men også hovedkvarter for de mest liberale filosofene. Disse ugudelige filosofene laget sin egen perverterte versjon av Bibelen, og Konstantin fikk femti slike eksemplarer som skulle gis til den nye "kirken" som han ledet. Den latinske Vulgata, forfattet av Hieronymus og basert på disse femti biblene, ble senere til den romersk-katolske Bibelen, som ble holdt skjult for folket slik at ubibelske tradisjoner skulle få større vekt hos pavens tilhengere.
Ovennevnte informasjon finnes i bøkene The Two Babylons av Alexander Hislop og The Angel of Light av Jack Chick. Alexander Hislop sporer i sin bok også romersk-katolske sakramenter, seremonier, doktriner, skriftemål, prestedømme, etc. tilbake til gammel babylonsk Baal-dyrkelse. Romersk katolisisme er basert på babylonsk Ba'al-dyrkelse og på kirkefedrenes menneskeskapte tradisjoner. Katolisismen er ikke basert på Guds ords lære eller på Bibelens frelsesplan. Vi ser altså at Satan hadde en langsiktig plan for sin kirke og soltilbedelse, som ble praktisert på søndager, og som opprinnelig var mest utbredt i Alexandria og Roma. Fra denne hedenske soltilbedelsen kom både treenighetslæren og søndagsgudstjenesten. Altfor mange er for raske til å avskrive det fjerde budet som uviktig, selv om det åpenbart er det. Les hvem som er Antikrist for å finne bevisene, og se The god's of Babylon for å se den hedenske opprinnelsen til treenighetslæren.
(1*) Pergamon’s (også kalt Zevs’ sitt) alter stod opprinnelig oppført på acropolis (øverste befestede del av en eldgammel gresk by) i byen Pergamon, på vestkysten av dagens Tyrkia. Ble tatt ned stein for stein og bygget opp igjen i Øst-Berlin i 1901 i Pergamon’s museum, hvor Ishtar’s Blå Port (en nedgang til helvete i Babylon) også ble gjenoppbygget stein for stein i det samme (Satan’s) museum.
Kommentarer
Legg inn en kommentar