«Ta dere av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære.» Rom 15,7
Vi lever i en tid da folk har så nok med seg selv på alle områder. Stress, kav og mas fyller dagene for mange. Ro, fred og harmoni er ofte ukjente begreper. Midt oppe i alt dette kommer Bibelens ord om at vi skal ta oss av hverandre, altså hjelpe, trøste og veilede. Vi vender blikket inn i oss selv og finner ut at til dette duger vi ikke.
Men vi må vende blikket oppover og se hvordan Kristus har tatt seg av oss. Da fylles vi med takknemlighet og glede. Når Jesus får møte oss og fylle oss, blir det ikke så vanskelig å stille seg til hans tjeneste. Da vil han ved sin Ånd minne oss om hva vi skal gjøre og vise oss det. Vi går i ferdiglagte gjerninger.
Det er så mange rundt oss som trenger hjelp på flere måter. Noen har problemer både til ånd, sjel og legeme. Ikke alltid får vi utføre de store bragdene, men en hilsen, et godt håndtrykk, en telefon med spørsmål om hvordan de har det, kan bety mye. Vi kan besøke eldre, ensomme og syke mennesker. Vi kan vise omsorg og kjærlighet fra et varmt hjerte.
Vi må heller ikke glemme våre aller nærmeste. Den som ikke viser omsorg for dem, er verre enn en vantro (1 Tim 5,8). Her har vi vel vår aller største anledning og oppgave, blant dem vi omgås daglig. Etter som tiden går og samfunnet vårt blir kaldere, er det mer og mer nødvendig at vi som kristne ser vår oppgave og fungerer i tjenesten, ikke som presten og levitten, men som den gode samaritan (Luk 10,30-34). Den som sprer velsignelse skal trives, og den som lesker andre, han blir selv forfrisket (Ord 11,25).
Kommentarer
Legg inn en kommentar