«Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager,» Hebreerne 11,30.
Israels folk kunne ikke umiddelbart innta den sterkt befestede byen Jeriko. De måtte ha en syv dagers marsj forut, før underet skjedde. I Josva 6,1 står det at folket i byen hadde tatt alle sine forholdsregler for at ikke mulighetene skulle ligge åpne for Israel. Portene ble holdt stengt, så ingen gikk inn eller ut.
Vantroens verden er ikke så lett å innta. Slik var det for Israels folk den gangen, og forholdet er det samme i dag.
Det var sikkert en lærerik tid for Israel, disse syv dagene som de gikk rundt den sterkt befestede byen. De fikk til og med taleforbud. Det tyder på at det var viktig for dem å bare være opptatt med det Herren hadde sagt.
Vi trenger å lære om Guds under på troens vei, i stedet for å regne med våre egne muligheter. Abraham fikk en lang ventetid før han opplevde løfteoppfyllelsen om Isaks fødsel. Rom. 4,18 sier at mot håp trodde han med håp. Alle egne muligheter måtte bort (vers 19). Og Abraham ble sterk i sin tro, idet han gav Gud æren.
Da Israel hadde vandret rundt Jeriko i syv dager, falt murene. Sikkert hadde de fått lære å regne med Herren disse dagene. Troen vokste etter hvert som dagene gikk. Daglig støtte prestene i basunene, og på den syvende dagen lød seiersropet fra hele folket. Murene falt rett ned foran dem, og byen var overvunnet.
Vi må lære Guds vei å kjenne gjennom Ordet. Vi vandrer nemlig i tro, ikke i beskuelse. Den dag kommer nok da vi fritt skal få beskue løftene oppfylt. Vi får se alt i den evige og fullkomne tilværelse.
Kommentarer
Legg inn en kommentar