Maria Magdalena

Av Laura Barratt

«Og likeså noen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,» Lukas 8,2.

Jesus førte med seg synlige beviser på sin makt. I verset som følger etter dette som her er sitert, heter det at det var flere kvinner med, og de tjente ham med det de eide.

Maria Magdalena kunne aldri få gjort nok mot ham som så underfullt hadde befridd henne. Hvordan åndene ytret seg hos henne, vet vi ikke, men fra andre bibelske beretninger kan vi trekke den slutning at det var forferdelig plagsomt. Det slet i henne og plaget henne. Nå, da hun så herlig var utløst, og åndenes makt var brutt, var det hennes livs glede å få følge Jesus overalt og tjene ham.

Hun var med ved korset. Der stod hun sammen med Jesu mor (Joh. 19,25). Kanskje hun også hadde vært med og vevet kappen som stridsmennene ikke våget å dele? Hun så også stedet hvor de begravde Jesus (Luk. 23,55). Det var ikke til å undre seg over at hun kom allerede tidlig på morgenen med de velluktende urtene for å salve ham. Det som hadde skjedd her, forstod hun ikke. Alle de ord Jesus hadde talt om sin død, var gått i oppfyllelse, men det han hadde sagt om sin oppstandelse, forstod hun ikke. Derfor kom hun for å salve en død Kristus.

Det var godt både for Maria Magdalena og for hele verden at hun ikke fant ham der! Hun fikk møte ham som den levende og oppstandne frelser, og hun ble sendt tilbake til disiplene med bud: Jeg har sett Herren!

Ja, Maria fikk i sannhet lov til å bringe et herlig bud, både til disiplene og til alle andre ned gjennom tidene. Er det din hilsen også: Jeg har sett Herren! – ?