«Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp» (Dan 3,17-18)
Nebukadnesar reiser opp et stort gullbilde. Han forlanger at alle innbyggerne i riket skal falle ned og tilbe det ved et gitt signal. Ved dette påbudet kommer Daniels tre venner Hananja, Asarja og Misael i stor fare. De som nekter å tilbe avgudsbildet, skal nemlig kastes i den brennende ildovnen.
For Hananja, Misael og Asarja blir valget enkelt på en måte. De nekter å tilbe gullbildet. De frykter Herren som har gitt budet: "Du skal ikke ha andre guder foruten meg" (2 Mos 20,3). Deres fiender angir dem til kongen, og de innkalles til et forhør hos Nebukadnesar selv. I møte med verdensherskeren vitner de frimodig om sin tro på den sanne Gud. De legger sin sak i Guds hånd, om Gud vil la dem dø eller leve. De visste at de i evighetens lys hadde alt å vinne på å bekjenne sin tro i møte med martyrdøden. Valget for Hananja, Misael og Asarja var dypest sett ikke å være lydig eller ulydig mot Nebukadnesar, men om evig liv eller evig død. Valget stod mellom Gud eller Satan.
Vi opplever religiøs frihet i Norge i dag. Men det kan meget snart forandre seg, noe det også vil. De bibeltro kristne blir mindre og mindre tålt. Vantroen, ugudeligheten og avgudsdyrkelsen brer seg. Det kan snart bli forbudt å være tro mot Bibelens konkrete ordlyd.
I en slik tid er det helt avgjørende at vi er tro mot Guds Ord som er åpenbart i Bibelen. Troskap mot Ordet er troskap mot Gud. Svikter vi Ordet svikter vi Gud selv og gir oss inn under Satans herredømme.
I møte med martyriet har vi bare en mulighet. Det er å overlate vår sak i den allmektige og kjærlige Guds hender. Han vil gå med oss i vår siste og avgjørende prøve, og føre oss inn i den evige herlighet.
"Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone" (Åp 2,10).
Kommentarer
Legg inn en kommentar