«Likesom dere altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.» Kol. 2,6.
Legg merke til det lille ordet: «likesom». På samme måten som det gikk for seg da dere tok imot det nye livet, slik skal det også fortsette under vandringen i livets tilvekst. Det som første gangen virket at det gamle menneske døde og det nye menneske oppstod, det samme skal fremdeles virke det gamle menneskes død og det nye menneskes tilvekst.
Hele det kapitlet som dette ordet er hentet fra, viser at de troende som en gang tok imot Jesus Kristus, aldri må la seg narre til å tro at det skal et særskilt tiltak til for å bli hellig. Men de skal vite at den samme Kristus og den samme tro som de ble rettferdiggjort og benådet ved, har virket og skal fremdeles virke helliggjørelse. De skal bare enfoldig holde seg til den tro som de er begynt på, og vokse i den. De må «holde fast ved hodet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføyet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst».
Summen av alt sammen blir da: Vi må bli i Kristus – han som er blitt oss både til rettferdighet og helliggjørelse fra Gud. Og det sa Kristus også selv: «Bli i meg, så blir jeg i dere! Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke dere uten at dere blir i meg.»
Ved å bli i ham har vi for det første alt liv, all lyst, all kraft. For det andre får vi all den pleie, det tilsyn og den tukt som vi trenger. Derfor sier også Jesus: Hver gren som bærer frukt (som virkelig er en levende gren på meg) den renser vingårdsmannen. For denne grenen er likevel ikke helt ren, den trenger alltid å bli renset, for at den skal bære mer frukt.
Er det først i orden med grunnlaget og det indre, nye livet, så gjelder det siden at kjødet blir dødet og Ånden får regjere i alle forhold. Hele det gamle menneske er i dåpen dømt til døden. Vi er døpt til hans død. Når et menneske blir en kristen, må en straks si farvel til sitt tidligere liv. «Kristus er død for alle forat de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.»
Men å leve for Kristus og dø fra seg selv, det får en også hjertelig lyst og trang til når en har fått nåde og fred med Gud. Hvis en bekjenner troen, men ikke har fått en villig ånd til å være korsfestet med Kristus, så bedrar han seg selv med en falsk, innbilt tro. Han vil jo ved siden av troen ha frihet til å leve som han vil, og han vil ikke høre på den formaning som Ordet gir, han vil få leve ustraffet og tøylesløs etter det gamle menneskes lyst. «De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med alle dets lyster og begjæringer.»
Til hjelp for dem som ennå er barn i nåden, skal vi gi noen enfoldige eksempler på hvordan en skal døde kjødet.
Når du våkner om morgenen, hva er da mer rimelig enn at du begynner å takke og love din himmelske Far for alt det han har gitt deg både til legeme og sjel? Særlig for at du får være et Guds barn, at du kan møte din Frelser i Ordet og sakramentene, at du er ikledd Kristus, ren og velbehagelig for Gud. Takk da og be til Gud! Føler du at du er treg til å be, se, da er det kjødet. Det skal ikke råde. Det skal dødes. Slik øver du det nye livet.
Siden skal du hele dagen være fylt av et sinn som er varmt for din Gud, redd for å gjøre ham imot, mer redd for synden enn for døden. Men er du kald og selvsikker, da er det kjødet. Det skal dødes.
Du har også et jordisk kall. Det skal du røkte med flid og omsorg. Er du treg og doven i ditt arbeid, da er det kjødet. Det skal dødes.
En husfar eller en husmor skal styre sitt hus med omsorg og nidkjærhet, men også med mildhet og saktmodighet. Er du enten forsømmelig eller skjødesløs eller utålmodig og vred, så er det kjødet. Det skal dødes.
Er du barn eller tjener, skal du med kjærlighet og ærbødighet, flid og troskap gjøre det som blir befalt deg. Blir du utålmodig eller misfornøyd, så er det kjødet, og det skal dødes.
Hvis noen fornærmer deg eller lyger på deg, og du blir sint og full av hat, så er det kjødet. Urene lyster, misunnelse og alle onde tanker, alt det er kjødet. Det må ikke få makten. Det skal dødes.
Slik er det en øver seg i troen!
På denne måten vet du av Guds egne bud hva den rette hellighet er. Du behøver ikke å gjette deg fram og jage etter en hellighet som du ikke riktig vet hvordan skal være. Her skal du også få så meget å gjøre at du ikke skal få anledning til å bli særlig tilfreds med deg selv, hvis du da har lært å se de åndelige krav Guds lov stiller til deg.
Og da vil du hele ditt liv være avhengig av din Guds trofasthet og hjelp. Men dette er nettopp vegen, det er selve hemmeligheten i helliggjørelsen. Vi skal hver dag være avhengig av Gud som et barn. Vi skal i Jesus Kristus søke Guds vennskap, og vi skal la ordet om Kristus få gi oss troen, tilliten, gleden, lysten og kraften. Og med en villig ånd skal vi så gi akt på Guds hellige vilje og på det forbilde som Kristus har gitt oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar