«Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» 2 Pet 3,13
En gang var alt fullkomment, harmonisk og rent. Guds sol skinte over en nyskapt verden. Guddommen var fornøyd med sitt skaperverk. Jorden hadde ennå ikke drukket blod, og havet hadde ikke lukket seg over noe menneskeliv. Eden blomstret. Men mennesket selv, det ypperste av Guds skaperverk, grep om låsen og åpnet døren til tragedien som vi aldri er blitt ferdig med. Vår slekt fant kunnskapen til å kunne ødelegge seg selv og den jord de skulle bestyre. Siden er tårene blitt mange og sørgetogene uten tall.
Aldri har jorden vært så nær den totale ødeleggelse som i dag.
Bibelen minner oss om at den jord som nå er, er spart til ilden. Himlene skal komme i brann, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Perspektivet er dystert, men det er sant. Alt Gud sier, er sannhet.
Men det er noe som ikke er dystert, noe som gir oss glede og håp. Det er at Herren skal gjøre alle ting nye. Jesus vår Herre skal komme når tiden er inne. Jesus, han som brøt syndens drepende makt ved blodets forløsning. Han gav oss oppstandelsen fra de døde og det evige liv.
Gud gir oss virkelig løfter med vidtrekkende perspektiv. Han gir oss ikke bare innblikk i en framtid som skal gå i oppløsning, men viser oss sin endelige plan. Guds framtid er Paradis.
Livets høvding har lovet oss nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Løfter fra vår Herre Jesus er ikke vage trøsteord når alt synes håpløst. Nei! Hans løfter er fakta. I ham har de sitt ja og amen.
For oss som tror, er framtiden lys. Derfor skal ansiktet stråle av glede. Snart tørres den siste tåre. Han kommer snart. Fredens morgen er snart her. Rettferdighets sol skal gå opp.
Derfor synger vi som T. B. Barratt skrev det i den gamle Maran Ata-sangen: «Oppad, forløste sjeler, oppad! Dagen er nær!»
Kommentarer
Legg inn en kommentar