Om kjødets begjær

Av Fred. Tybring

«Bær ikke således omsorg for kjødet at begjærligheter vekkes.» Rom. 13,14.

Hvem kjenner ikke det sanselige begjær! De skyter opp av den dype undergrunn der inne fra, eller de kommer som gloende piler fra motstanderen der ute fra og bringer skamrødmen opp i våre kinner. Og vi tenker med gru på de mange fall i vårt liv. Det er kjødets kamp mot ånden, den river og sliter i vårt indre. Den som er ren kaste den første sten, sier mesteren. Vi får nok sanne Paulus' ord at det ikke bor noe godt i vårt kjød. Hele vårt liv må vi føre denne kamp mot det onde. Jo lenger vi kommer inn til Gud, desto bitrere blir den ondes angrep. Så har Jesu venner og disipler alltid fått føle. Jesus måtte selv true og be den onde makt  bort. Og vi husker Luthers svære kamper.

Hvorledes skal vi verge oss? Vi skal ikke bare ha omsorg for kjødet, det vil si vi skal sky det som frister og setter lidenskapene i brann. Alt det vi hører og leser og ser kan, uten at vi merker det, ta makten fra oss. La oss vokte på våre tanker, la oss ta vare på våre øyner. Øyenslyst har brakt mange fall i unges og gamles liv. «Du kan ikke forhindre at fuglen flyr over ditt hode, men du kan hindre at den bygger rede i ditt hår,» sier et gammelt ord. Det kan bli en stri kamp. Det første det gjelder, er at du ransaker deg selv og lærer å kjenne dine svake punkter. Be Guds ånd om å minne deg om det daglig, og husk så at du ved din bønn har den sterkeste på din side.

Ved ham skal du seire.

Er ei hvert mitt legems lem
Herrens eget eie?
Skulle jeg da bruke dem
på hans fiendes veie.