«Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg,» Efeserne 5,14.
Menneskegunst og ære var ikke tillokkende for Paulus. Han slo ikke av på sannheten for å behage folk. Han vek ikke til side om det var bånd og fengsel som ventet ham, nei, han kunne med fritt mot bryte ut: «Derfor lider jeg dette, men jeg skammer meg ikke derved, for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt inntil hin dag,» 2. Tim. 1,2. Det gikk fullt ut i oppfyllelse hva Herren hadde sagt om ham: «For jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.» Hans dager var ikke lette. Han døde som en martyr, men han fryktet ikke. Han stolte fullt og helt på sin Herre og Mester. Han tapte ikke motet om det utvortes menneske gikk til grunne. Nei, han visste om herligheten som venter de trofaste, om kransen som skulle gis ham på den dag da overhyrden åpenbartes.
Det gjelder å være edru og våken den lille stunden som er igjen av vandringen. Jesus sier selv: «Våk hver tid og stund og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen.»
Mange sover likegyldighetens søvn. Sløvhetens atmosfære er det verste en kristen kan komme i, men Gud være takk, vi kan vekkes opp på ny.
I sløvhet borte fra Herren falt David i synd. Men han ble vekket opp på ny og ropte til Herren i nødens stund om et rent hjerte og en fornyelse av ånden. Salme 51,12. At han ble bønnhørt, finner vi i vers 19, der han sier: «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd; et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.» Herren er fremdeles den samme. Han hjelper de nedbøyde, og han viser oss storheten i sin kraft, kjærlighet og omsorg. Han viser oss at han kan løse oss fra den nærværende verden, så vi kan jage framover mot målet slik som Paulus, og glemme det som er bak oss, ja, så vi i ånden kan skue den herlighet som Jesus har beredt for dem som elsker ham og forventer ham.
Kommentarer
Legg inn en kommentar