Frimodig og sterk

Av Ragna Frøyshov

«Vær bare riktig frimodig og sterk,» Josva 1,7.

Vi mennesker liker ikke befalinger. Vi vil helst bestemme selv. To forhold spiller inn her. Det ene er hvem som befaler, det andre hva befalingen går ut på. Her var det Herren som hadde gitt Josva en oppgave, et kall. Han skulle føre Guds eiendomsfolk inn i løfteslandet. Før hadde Josva vært Moses' tjener og hadde i 40 år hatt en sterk leder. Nå var Moses død.

Herren, som satte Josva i Moses' sted, kjente Josva. Han visste hva Josva trengte, for han kjente hans fortid og hans framtid. Så kom denne befaling, eller skal vi si oppmuntring: «Vær bare riktig frimodig og sterk!» Dette gjentok Gud tre ganger, så Josva skulle være helt sikker. Ikke minst i motgangens dager trengte Josva dette. Når alt mislyktes og troen ville svikte, lød disse ord for ham. Det gav ham nytt mot.

Men dette er ikke bare sagt til Josva. Gud gir alle mennesker en oppgave, og han gir oss samme oppmuntring. Vær bare riktig frimodig og sterk. Kanskje du nettopp nå trenger disse ord. Så husk at det er Herren din Gud som taler. Slå opp din bibel og les Josva 1,7. Oppmuntringen gjelder deg nå. Gjenta ordet for deg selv. Det står vær, og det er sagt av ham som kalte seg selv «Jeg er». Han er uforanderlig, og derfor gjelder ordet til alle tider. Kjenner du deg motløs og svak, så ta til deg denne oppmuntringen. Det vil gi deg mot til å gjøre Herrens vilje.

Å handle på Guds ord tross våre følelser, er den tro som er velbehagelig for Gud. Gud har gitt deg en oppgave, som han selv gir deg kraft til. Om den synes liten eller stor, betyr intet. Guds vilje er det avgjørende for oss. Så vær du bare riktig frimodig og sterk. Han som var med Josva, vil være med deg.