«Jeg vet hva de lider,» 2. Mosebok 3,7.
Jeg vet – det er Gud som vet. Han vet om sitt folk. Han vet om deres tilstand til enhver tid og på ethvert sted. «Jeg vet hvor du bor,» Åp. 2,13.
Han vet ikke bare om et folks lidelse eller om en menighets lidelse, han vet og kjenner til den enkelte. Gud er den enkeltes Gud. I teksten vi har hentet fra beretningen om Israels folk i Egypt, var det Guds utvalgte folk i lidelse, og her heter det: Jeg vet hva de lider. Gud vet hva, hvem og hvorfor. Så stor er Gud.
Guds folk – Guds barn – var og er fremdeles mennesker. Mennesker med styrke og svakhet og med forskjellige tilbøyeligheter og behov. Slik var også Israel.
I en vanskelig tid med lite mat søkte de til Egypt, hvor det var korn. Der fant de også Josef. De fikk hjelp og trøst, og med ennå fem lange hungersår i sikte, var det så naturlig og menneskelig å ta imot tilbudet til å bli boende der.
De valgte selv, og om det hadde stått til mennesker å hjelpe dem ut, var de sikkert blitt der, for mennesket spør etter grunnen eller hvorfor, men Gud som vet alt, spør ikke hvorfor. Hans mål er frelse. Derfor sendte han en frelser, ikke på grunn av, men på tross av alle gyldige grunner til lidelsen. Han frelste sitt folk ut av trelldom og lidelse.
Han er den samme i dag. Han sender et bud til den lidende fordi han vet om lidelsen og veien ut av den.
Han som sa: «Jeg vet hva de lider,» er den samme som sier: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg,» Salme 50,15.
Kommentarer
Legg inn en kommentar